Abortloven og bioteknologiloven er to ulike lover som begge berører familieplanlegging og reproduksjon. Til tross for den sterke forbindelsen mellom dem har de politisk blitt debattert hver for seg med tilsynelatende vanntette skott imellom. I nyere norsk historie er bioteknologiloven assosiert med det som har blitt kalt «den nye abortdebatten», mens «den gamle abortdebatten» er forbundet med abortloven. I denne artikkelen setter jeg ord på noen av forskjellene i perspektivene. Videre argumenterer jeg for at hendelser på 2020-tallet, fra bioteknologiforliket til Abortutvalget til kvinners erfaringsutveksling i offentligheten, peker i retning av en tredje innramming av abortspørsmålet, «den forente abortdebatten», som forener og forsoner abort og bioteknologispørsmål. Hvordan abort til enhver tid debatteres, og hva slags type spørsmål, svar og kritiske perspektiver som gir gjenklang i offentligheten, danner en slags intersubjektiv bakgrunn for personlige oppfatninger om abort. Abort er kanskje mindre av et subjektivt verdistandpunkt enn man tror. Derfor kan det være viktig å bli bevisst de ulike innrammingene av abortspørsmålet og deres iboende normative kraft.