I Davidsons teori om fortolkning har velvillighetsprinsippet (the principle of charity) alltid statt sentralt. Velvillighetsprinippet sier grovt sett at hvis jeg vil forsta det en annen sier, sa ma jeg ga ut fra at den andre er i overensstemmelse med seg selv og stort sett snakker sant. Prinsippet beskriver slik en betingelse for forstaelse av andre sprakvesener. Davidsons teori om fortolkning er likevel ikke en teoretisering over det som skjer i faktisk hverdagslig kommunikasjon. Det er en teori som opererer pa et presumptivt bakenforliggende niva og teorien tar utgangspunkt i et tankeeksperiment. Tankeeksperimentet er ”radikal fortolkning”, og det beskriver en fortolkningssituasjon der en fortolker prover a forsta en annen med en (for fortolkeren) ukjent kultur og et ukjent sprak. Radikal fortolkning innebaerer en utgangssituasjon der ingen former for spraklig adferd pa forhand er tilskrevet en bestemt mening. Nokkelen til forstaelse ligger i en sammenkobling mellom sannhet og mening; man antar at fortolker kan kjenne igjen det at taler holder noe ytret for sant, og fortolkeren kommer fram til ytringers mening pa grunnlag av sannhetsbetingelsene til ytringene. Det er i utgangspunktet i denne tenkte situasjonen at prinsippet spiller sin rolle som mulighetsbetingelse for forstaelse. Prinsippet er her en forutsetning for vellykket kommunikasjon, og for at kommunikasjon i det hele kan komme i gang. Det er fra Davidsons side antatt at prinsippet er uomgjengelig.