Sammendrag Den norske fengselsbetjentutdanningen har stått i en særstilling i Europa, både når det gjelder lengden på utdanningen og gjennom miljøarbeid som en sentral metodisk tilnærming. Begrepet miljøarbeid er imidlertid ikke entydig, men er hentet utenfra og gitt ulikt innhold til ulike tider i utdanningen, samtidig som det praktiseres ulikt i norske fengsler. I artikkelen spør vi hvordan studentene i dag snakker om miljøarbeid og hvordan de knytter miljøarbeid til sine møter med innsatte. Datamaterialet bygger på en kvalitativ studie bestående av individuelle samtaler og fokusgrupper med studenter over en periode på et og et halvt år. Med utgangspunkt i Erving Goffmans rammebegrep (Goffman 1974, s. 8–11) analyserer vi studentenes bilder og deres historier om møter med innsatte. Artikkelen løfter fram hva miljøarbeid i fengsel er for studentene og hvordan miljøarbeid helt konkret gjøres. Artikkelen er et bidrag til høgskoledidaktikk i straffegjennomføring.