Utdanning har vært med å prege alle kulturer til alle tider. I vår tid er skolen satt i system, den avlaster familiene og er alle barn og unges inngangsport til livet. I denne oppgaven ønsker jeg å lete etter svar på hvordan det best mulig bør gjøres. Oppgaven er idealistisk og ønsker å svare på hvordan skolen kan være forvaltere av elevenes talent, og forberede dem på et samfunn i rask utvikling. For å svare på dette, har jeg sett på fire fokus skolen kan ha. Ut fra Deweys litteratur er det; elevfokus, læreplanfokus og pragmatisme. Som en forlengelse av dette har jeg brukt Hargreaves som en fjerde vei for å utvide mitt perseptiv. Opp gjennom tidene har det stadig vært en drakamp innad i pedagogiske kretser, ovenfor politisk interesse og innenfor skoleforskning. En drakamp om hvilke fokus som gir den beste skolen, beste eleven og bygger det beste samfunnet. Jeg har sett i min oppgave at det er en begrensning å ta utgangspunkt i et av fokusene, vi trenger det beste fra alle utgangspunktene. Det er ikke et enten læreplanfokus eller et elevfokus, men et både -og. Jeg har også sett at entreprenørskapstanken i skolen er et nyttig verktøy for å komme dit, og for å forene de forskjellige fokusene. Refleksjoner rundt disse store spørsmålene tror jeg vil påvirke de små valgene jeg som fremtidig lærer kommer til å ta i klasserommet. Det gjør meg i stand til å være med å skape fremtidens skole.