Formålene om kritisk tenkning og demokrati er begge sentrale i læreplanen, men læreplanen definerer dem ikke som begreper. Her undersøker jeg sammenhengen mellom de to begrepene, og forsøker å operasjonalisere dem gjennom praktiske erfaringer, som eksemplifisert gjennom kvalitative intervjuer med to samfunnsfaglærere. I oppgaven viser jeg hvordan kritisk tenkning kommer til uttrykk på ulike måter i opplæringa både om, for og gjennom demokrati, og at kritisk tenkning slik er en forutsetning for å drive god demokratiopplæring. Videre stiller jeg spørsmålet om kritisk tenkning blir og bør bli undervist som eksplisitt prinsipp, versus å flette det indirekte inn i undervisninga.

Grunnskolelærer 5.-10.-trinn