I løpet av de siste ti årene har myndigheter i store deler av Europa utredet og planlagt innfasing av nye pensjonsreformer som skal gi eldre arbeidstakere økonomiske insentiv til å stå lenger i arbeid. I dag er reformene i ferd med å erstatte de gamle pensjonsordningene, og en rekke internasjonale studier har i denne forbindelsen tatt opp problemstillingen om det eksisterer en sammenheng mellom yngre og eldre arbeidstakere. Dette har blant annet å gjøre med at flere hevder at de nye reformene vil ha en negativ effekt på jobbmulighetene blant yngre ettersom det antas at økt arbeidstilbud blant eldre opptar arbeidsplasser som kunne vært frigjort til yngre. De internasjonale studiene undersøker om eldre arbeidstakere har hatt en "crowding-out" effekt på yngre, og majoriteten av studiene finner imidlertid ingen bevis for en slik sammenheng. I denne analyse undersøker jeg den kort- og mellomlangsiktige effekten av redusert aldersgrense i AFP-ordningen på sysselsettingen av yngre og eldre arbeidstakere i privat sektor. Ved hjelp av den statistiske programpakken STATA anvendes metoder som fast-effekt og differanse-i- differanse for å estimere den kausale effekten. Jeg finner først og fremst overveiende bevis for at AFP bedriftene opplevde et frafall blant eldre arbeidstakere i det aldersgrensen for når en arbeidstaker kan gå av med tidligpensjon ble redusert fra 64 til 62 år mellom 1997 og 1998, men jeg finner ingen bevis for at sysselsettingen av yngre arbeidstakere mellom 16 og 29 år økte mer blant AFP bedriftene som følge av redusert AFP- aldersgrense og frafall blant eldre arbeidstakere.