Relativt nylig har svovel vært foreslått sprøytet ut i stratosfæren for å redusere strålingen fra solen og for dermed å redusere den globale gjennomsnittstemperaturen. Sprøyting av svovel i stratosfæren faller inn under paraplybetegnelsen klimamodifisering. For å se på de økonomiske konsekvensene av sprøyting av svovel i stratosfæren brukes det i denne oppgaven en økonomisk vekstmodell med integrert klima. Klimamodifisering brukes kombinert med reduksjoner i utslipp av CO₂ og alene. I denne oppgaven vises det at klimamodifisering har stor innvirkning på den globale gjennomsnittstemperaturen og klimaskadene som oppstår ved bruk av fossilt brensel: begge faller betraktelig. Oppgaven tar for seg to situasjoner: i den første er bruken av svovel bare begrenset av den direkte økonomiske kostnaden ved implementering. I den andre legges det en begrensing på den totale mengden svovel som kan brukes. Uten begrensinger på mengden svovel gis temperaturen i 2105 som 0,29 grader over før-industrielt nivå; det er 2,4 grader lavere enn den ville vært ved bruk av utslippsreduksjoner alene. For tilfellet med begrenset svovelbruk er temperaturen 0,82 grader over før-industrielt nivå, et fall på 1,87 grader relativt til situasjonen med bare utslippsreduksjoner. Kostnaden ved utslipp av karbon -- som består av klimaskader og en ressurspris -- vil, ved bruk av utslippsreduksjoner alene, i dag være 27 dollar per tonn karbon ($/tC). Inkludering av en begrenset mengde svovel senker denne til 16 $/tC, mens den faller ytterligere ved ubegrenset bruk av klimamodifisering, til 13 $/tC. Denne oppgaven inkluderer bare de direkte økonomiske kostnadene ved sprøyting av svovel i stratosfæren. Integrering av bieffekter og andre kostnader trengs for å få et bedre helhetsinntrykk av fordelene og ulempene ved klimamodifisering. En eventuell anbefaling av implementering kan ikke fremmes før en har fått bedre oversikt over de negative konsekvensene av klimamodifisering.