Notatet belyser hvordan myndighetene benytter øvelser for å oppnå bedre krisehåndtering innenfor samfunnssikkerhetsområdet. Øvelser er en viktig metode for å oppnå god krisehåndtering, men vies ofte liten oppmerksomhet i litteraturen. Notatet retter derfor oppmerksomheten mot hvordan øvelser organiseres og gjennomføres, hvilken betydning og innvirkning de har på krisehåndtering, og hvilken funksjon de fyller i myndighetenes arbeid for samfunnssikkerhet. Som illustrerende case benyttes en bestemt øvelse, Øvelse Hordaland 2007. Denne ble gjennomført i regi av Fylkesmannen i Hordaland i november 2007. Scenariet var pandemi. Øvelsen involverte deltakere på ulike forvaltningsnivå og fra både offentlig og privat sektor. Øvelsen illustrerer godt hvordan en krise som regel ikke er avgrenset til en bestemt sektor. Notatet viser at øvelser er nyttige for å oppnå god krisehåndtering. Samtidig representerer øvelser svært viktige samordnings- og styringsverktøy for sentrale myndigheter. Ved å gjennomføre øvelser kan myndighetene aktivisere hele eller deler av en organisasjon, eller flere virksomheter på ulike nivå og i forskjellige sektorer. Øvelsen kan ha som mål å oppnå bedre oversikt, økt kompetanse og bedre samarbeid innenfor et bestemt område. Det kan også dreie seg om å teste personell eller utstyr. Øvelser vil i tillegg ha en bestemt samordningsfunksjon. Slik samordning er særlig relevant innenfor samfunnssikkerhet og krisehåndtering, både fordi en krise krever handling og samhandling mellom mange ulike aktører. I tillegg er organiseringen av feltet fragmentert. Dette aktualiserer problemstillinger knyttet til organisering, spesialisering og flernivåstyring. I Øvelse Hordaland 2007 var det et sentralt mål fra Fylkesmannen å oppdatere planverk og generell kunnskap om krisehåndtering og pandemi i kommunene. Dette ble også fremhevet som et viktig resultat i evalueringen av øvelsen. En sentral konklusjon er at myndighetene på denne måten benytter øvelser nettopp for å oppnå bedre og mer styring innenfor bestemte områder.