Temaet for denne masteroppgaven er førtidspensjonering i form av uførepensjon og avtalefestet pensjon (AFP) blant førstegenerasjonsinnvandrere og personer født i Norge. Ved bruk av Forløpsdatabasen trygd studeres tre overordnede problemstillinger: 1) I hvilken grad pensjonerer norskfødte, ikke-vestlige innvandrere og vestlige innvandrere seg til henholdsvis uførepensjon og AFP, 2) i hvor stor grad kan forskjellene mellom gruppenes pensjonsmønster forklares ved ulike individuelle ressurser og ulik tilknytning til arbeidsmarkedet og 3) i hvilken grad er effekten av utdanning, arbeidsmarkedstilknytning og familieforhold avhengig av kjønn og innvandrerbakgrunn? Tre teoretiske innfallsvinkler på førtidspensjonering blir drøftet i oppgaven: mikroøkonomisk teori, utstøtingsmodellen og medisinsk sosiologi. Mikroøkonomisk teori forstår førtidspensjon som er et resultat av individuelle valg, mens utstøtingsmodellen forstår førtidspensjonering i lys av arbeidsmarkedets evne til å innlemme svakere grupper. Medisinsk sosiologi har et bredere fokus på sykdom og helse generelt, og er således mest relevant i forhold til uførepensjonering. Teoriens rolle i oppgaven er primært å rettlede analysene og peke i retning av plausible forklaringer på oppgavens empiriske analyser. Jeg har valgt å bruke forløpsanalyser for å tilnærme meg oppgavens problemstillinger. Kaplan-Meier-metoden er brukt for å studere norskfødte personer og innvandrere sitt pensjonsmønster til uførepensjon og AFP. Separate Kaplan-Meier-funksjoner er estimert for ulike fødselskohorter, kvinner og menn. Disse analysene viser at ikke-vestlige innvandrermenn har tidligere og høyere pensjonstilbøyelighet til uførepensjon enn resten av befolkningen, og at norskfødte personer pensjonerer seg mer til AFP enn innvandrere. Vestlige innvandrere har stort sett lavere pensjonstilbøyelighet til uførepensjon enn personer født i Norge og ikke-vestlige land. Vestlige innvandrerkvinner har imidlertid en relativ høy pensjonstilbøyelighet til AFP-ordningen. Kohortanalysene viser at tendensen til at gruppene ender på ulike pensjonsordninger har økt i takt med at AFP-ordningen har blitt mer tilgjenglig og aldergrensen for uttak av AFP har blitt redusert. For å studere hvorvidt forskjellene i gruppenes pensjonstilbøyelighet skyldes individuelle ressurser og tilknytning til arbeidsmarkedet, og hvorvidt risikoprofilen for førtidspensjonering er ulik for innvandrere, har jeg estimert separate stykkevise konstantmodeller for menn og kvinner født i Norge, vestlige og ikke-vestlige land. På grunn av datamessige hensyn studerer disse analysene kun pensjonering til uførepensjonsordningen. Analysene viser at forskjellen mellom gruppenes pensjonstilbøyelighet til uførepensjon blir redusert, men at denne reduksjonen må ses i sammenheng med at utdanning og arbeidsmarkedstilknytning påvirker overgangsraten til uførepensjon ulikt blant innvandrere sammenlignet med norskfødte personer. Analysene viser blant annet at innvandrere med lav utdannelse og svak tilknytning til arbeidsmarkedet har lavere risiko for uførepensjon enn innvandrere med et visst nivå av individuelle ressurser og en viss tilknytning til arbeidsmarkedet. Blant personer født i Norge har personer med lav utdannelse og svak tilknytning til arbeidsmarkedet høyere risiko for uførepensjon enn personer med et visst nivå av individuelle ressurser og en viss tilknytning til arbeidsmarkedet. To forklaringer på disse funnene blir særlig diskutert i oppgaven. For det første at den lave risikoen for uførepensjon blant innvandrere kan skyldes at innvandrere opplever barrierer i møte med uførepensjonsordningen. Den andre forklaringen går på at innvandrere med lav utdannelse og inntekt er friskere eller har mindre behov for uførepensjon enn norskfødte personer med lav utdannelse og inntekt. Analysene viser også at sammenhengen mellom sivilstatus og risikoen for uførepensjon er annerledes for innvandrerbefolkningen sammenlignet med resten befolkningen. I tråd med tidligere forskning viser analysene at å være gift er assosiert med lavere risiko for uførepensjon blant personer født i Norge. Blant ikke-vestlige innvandrere er det en motsatt tendens. I denne gruppen har gifte personer høyere risiko for uførepensjon enn ugifte og skilte personer. Ugift ikke-vestlige innvandrerkvinner skiller seg særlig ut med spesielt lav risiko for uførepensjon. Analysene støtter således en generell hypotese om risikoprofilen for førtidspensjonering er ulik for innvandrerbefolkningen sammenlignet med resten av befolkningen, og at førtidspensjonering blant innvandrere krever andre forklaringer enn førtidspensjonering i befolkningen for øvrig.