SAMMENDRAG Temaet i denne masteroppgaven er treningskontaktordningen. Tjenestetilbudet treningskontakt ble til gjennom et samarbeid mellom Helse Førde og kommuner i Sogn og Fjordane hvor utgangspunktet var å gi personer med rusproblemer og/eller psykiske utfordringer muligheten til en aktiv fritid i sammen med andre. Ordningen med treningskontakter startet i 2001 og i dag tilbys ordningen i flere av landets kommuner. Gjennom ordningen knyttes brukere til en treningskontakt og en treningskontakt er en støttekontakt som driver med målrettet fysisk aktivitet. Treningskontakten kan for eksempel bli med bruker i treningsstudio, i svømmehallen, på joggetur eller på fjelltur. Målet med treningskontaktordningen er at brukerne av ordningen etter hvert skal entre treningsarenaen av egen vilje og behov. Treningskontakten er med andre ord etablert med tanke på midlertidig støtte og motivasjon til å ta fatt med noe som en i utgangspunktet ikke klarer på egenhånd. Treningskontaktordningen preges av at den driftes under støttekontaktordningens tradisjoner og prøves omskapt til en modell som passer inn i samfunnets trender som igjen kan rekruttere folk til oppdrag. Dette gjøres spesielt med tanke på fysisk aktivitet, helsefremmende og forebyggende virksomhet. I oppgaven analyseres treningskontaktordningen som en velferdshybrid fordi dette er en ordning som ligger mellom offentlig/lønnet omsorgsarbeid på den ene siden og frivillig/ulønnet omsorgsarbeid på den andre. Denne velferdshybride karakter viser oppgaven impliserer en rekke forskjellige dilemmaer for treningskontaktene og det er disse dilemmaer som står i fokus i analysen. De handler om dilemmaet mellom karakteren av frivillig arbeid og lønnsarbeid, om å være pådriver av fysisk aktivitet versus å innta en multifunksjonell omsorgsrolle, om å være profesjonell versus sosial kompetent og endelig om å vise altruisme versus egeninteresse. Et sentralt spørsmål i oppgaven - med inspirasjon bl.a. fra Richard Titmuss - handler om å forstå og forklare treningskontaktenes motiv for å gå inn i dette annerledes arbeidsforhold i grenselandet mellom lønnet og ulønnet arbeid. Oppgavens hovedempiri består av et utvalg med 7 treningskontakter og 1 som administrativt er knyttet til treningskontaktordningen. Det er benyttet halvstrukturerte intervju hvor formålet var å få frem treningskontaktenes egne erfaringer, vurderinger og refleksjoner rundt det å jobbe som treningskontakt. Teorigrunnlaget for studien underbygger forståelsen av treningskontaktordningen som en velferdshybrid og kombinerer derfor teorier om endringer i velferdsstatens byråkrati med teorier om sivilsamfunnet og den sosiale kapitalen som finnes. Hovedkonklusjonen fra analysen er at treningskontaktordningen ikke skiller seg vesentlig fra den opprinnelige støttekontaktordningen og at den opprettholder en klar hybrid posisjon som viderefører en sterkt dilemmapreget arbeidstakerposisjon for treningskontaktene. Antall ord: 33.389