Om lag 50 % av verdens oljereserver ligger lagret i karbonatreservoarer. Slike reservoarer har ofte en fukt som ligger i området fra nøytralt fuktet til moderat oljefuktet. Nøkkelmekanismen for høy oljeutvinning ved vanninjeksjon i oppsprukne reservoarer er spontanimbibisjon av vann inn i matriks. Spontanimbibisjon av vann avtar ved avtakende Amott indeks. Dette gjør at vanninjeksjon er en lite effektiv metode for økt oljeutvinning i karbonatreservoarer. I oppsprukne reservoarer med fuktpreferanse fra nøytral til oljefuktet er oljeutvinningen avhengig av andre mekanismer. En mulig teknikk for økt oljeutvinning fra slike reservoarer vil være å endre den opprinnelige fuktpreferansen i reservoaret fra nøytral/svakt oljefuktet til mer vannfuktede tilstander, for å øke potensialet for spontanimbibisjon av vann. En foreslått metode er å tilsette høy konsentrasjon av sulfat til injeksjonsvannet. Dette kan senke den positive ladningen til karbonatoverflaten og mobilisere karboksylgruppene som endrer fuktpreferansen til mediet. Formålet med denne oppgaven er å studere effekten av sulfat på to ulike dagbruddsbergarter både ved spontanimbibisjon og tvungen imbibisjon (vannflømming), alt ved en temperatur på 130˚C. I Portland kalk har effekten av temperatur blitt studert ved høytemperaturimbibisjon. Effekten av temperatur og sulfat har blitt isolert i Niobrara kalk. Fuktindekser på tre dagbruddsbergarter; Niobrara-, Stevns- og Portland-kalk, har blitt målt etter høytemperaturimbibisjon og sammenlignet med Amott vannindekser før høytemperaturimbibisjon for å undersøke om fukten til bergartene er temperaturstabil. Om lag 80 kjerner ble tørket og mettet med ulik vannkjemi. Porøsitet og permeabilitet ble målt for alle kjernene. 40 kjerner ble eldet til mindre vannfuktet tilstander ved hjelp av en dynamisk eldingsmetode. Eldingstiden varierte fra 4 - 8 dager. Et totalt antall på nærmere 200 flømminger har blitt gjort for å preparere kjernene før spesiell kjerneanalyse. Alle kjerner som har blitt vannflømmet ved romtemperatur ble flømmet med 5 porevolum injisert vann. Dreneringene ble gjort ved å injisere 2,5 porevolum med olje i hver retning. Eksperimentene har i hovedsak blitt utført på 3 oppsett. De første høytemperaturimbibisjonene ble gjennomført på forskningssenteret til ConocoPhillips i Bartlesville, Oklahoma. Nye oppsett på høytemperaturimbibisjon og høytemperaturflømming ble designet og installert ved Universitetet i Bergen for å kunne gjennomføre resten av det eksperimentelle arbeidet i Bergen. Niobrara kalk viste ubetydelig effekt for økt oljeutvinning ved bruk av sulfat. Fuktendringen ved elding viste seg å være ustabil under oppvarming i dette bergartsmaterialet. Effekten av høy temperatur alene gjorde at kjernene oppførte seg tilnærmet som sterkt vannfuktede kjerner. Forskjellen mellom kjerner som ble imbibert med sulfat i forhold til kjerner som ble imbibert uten sulfat var liten. Målinger av Amott vannindekser etter imbibisjonstestene viser at fukten i bergarten øker mot sterkere vannfukt, og at denne økningen nesten er like stor for kjerner som har imbibert vann med sulfat som de kjerner som imbiberte vann uten sulfat. Effekten av sulfat i eldet Stevns kalk har tidligere blitt rapportert som svært god. Observasjoner gjort i denne oppgaven viser at sulfat ikke har så stor effekt som tidligere rapportert, men derimot er fuktavhengig. Høytemperaturimbibisjonene gjort i USA...