Sammendrag Med innføringen av Kunnskapsløftet i 2006 (KL06) og lesing som grunnleggende ferdighet, lå alt til rette for at leseopplæring skulle få et løft. Faglærere i alle fag skulle bidra til at elevene ble bedre lesere. Det var ikke lenger slik at norsklæreren alene skulle sitte med ansvaret, men å få alle til å være leselærere skulle vise seg å by på utfordringer. Den teoretiske kunnskapen og forskningen som ligger til grunn, viser at det er nødvendig med et helhetlig fokus på leseopplæringen om elevene skal forstå det de leser bedre. Denne masteroppgaven har satt søkelyset på norsklærerens rolle i et tverrfaglig samarbeid om leseopplæringen i samfunnsfag og naturfag. Problemstillingen ble formulert slik: Hvordan kan norsklæreren samarbeide med andre faglærere om leseopplæringen på 10. trinn? For å få denne problemstillingen belyst ble følgende forskningsspørsmål stilt: • Hvordan vil elevene oppfatte implementeringen av et systematisk arbeid med utvalgte lesestrategier? • Hvordan vil faglærere oppfatte et systematisk samarbeid om leseopplæringen? Den teoretiske forankringen handler hovedsakelig om den andre leseopplæringa. Sentralt her var hvordan arbeidet med resiproke lesestrategier måtte gjøres transaksjonelle og undervises eksplisitt for elevene. Samtidig var det viktig å se på og ivareta faglærerens fagspesifikke kunnskap om lesestrategier i sitt fag. Et kvalitativ design ble valgt for å innhente data som kunne besvare og reflektere over problemstillingen og forskningsspørsmålene. I en periode på 11 uker møttes norsklæreren, samfunnsfaglæreren, naturfaglæreren og en spesialpedagog for å samarbeide tverrfaglig om lesestrategier i en 10. klasse. Det ble gjennomført fokusgruppeintervjuer med lærerne før og etter leseprosjektperioden. I etterkant ble det også gjennomført et fokusgruppeintervju med en liten gruppe elever. Funn i min forskning synes å vise at det er behov for et helhetlig leseprogram der norsklærere og faglærere samarbeider gjensidig og forpliktende om leseopplæringen. For å få til dette bør det settes av møtetid og lages en strukturert plan for hvordan alle faglærerne samarbeider tverrfaglig med å bedre elevenes lesekompetanse. Norsklærerens rolle i et slikt samarbeid synes avgjørende fordi det er norsklæreren som ofte sitter på kunnskap om leseundervisning og de mer fagovergripende lesestrategiene. Videre synes funn å vise at faglærerens fagspesifikke kunnskap er viktig for å få fram fagets særegne og dypere tenkemåter. Samtidig trenger faglærerne mer kunnskap om lesestrategier slik at de i større grad kan gjøre lesestrategiene eksplisitte for elevene. Til slutt tyder funn på at skolens ledelse bør involveres for å prioritere møtetid. Det er lite trolig at et slikt tverrfaglig samarbeid, slik det er blitt organisert i dette leseprosjektet, blir til av seg selv. Skolen bør ha en helhetlig plan for leseopplæringen fra elevene kommer i 8. klasse til de går ut av 10. klasse, og det bør søkes å få til en rød tråd til hva de gjør på barnetrinnet og på videregående skole.