Denne oppgaven har som mål å se nærmere på utviklingen av humankapital fra grunnskolen i perioden 1739-1935. Dette har blitt gjort ved å estimere denne kapitalbeholdningens verdi ved å bruke den retrospektive kostnadsmetoden som verdsetter aggregert humankapital til dens produksjonskostnader. Resultatet av estimeringen kan best forklares ved å dele perioden inn i to tidsepoker. Fra 1739-1880 viser beholdningen først tiltakende vekst, deretter en periode med avtakende vekst etterfulgt av sterk tiltakende vekst. 1739 blir skildret som den norske grunnskoles fødselsattest og markerer begynnelsen på en positiv utvikling av skolevesenet. Den avtakende veksten kan forklares ved stagnasjonsperioden 1800-1848 hvor skolens tilstand preges av knappe ressurser og med lite tillit i folket. Tiden deretter skildres som en grotid for den norske grunnskolen hvor landsskoleloven av 1827 og byskoleloven av 1848 markerer et postivt skift for skolen. Fra 1880-1935 viser humankapitalbeholdningen en stadig tiltakende vekst og vokser i denne perioden med en faktor på 16. Skolelovene i 1860 og 1889 var begge preget av en politisk vilje om å styrke det norske skolevesenet ved økte statsmidler. I tiden under første verdenskrig og mellomkrigstiden preges norsk økonomi av stort pengebruk i offentlig sektor. Kombinert med skolens stadige utvikling drevet av skolelovene kan dette være med å forklare den store økningen i humankapitalbeholdningen i denne perioden.