Denne oppgaven handler om hvordan 10 unge kvinner i alderen 20-24 bruker appen Snapchat sin funksjon My Story som en backstage i sosiale medier. Funksjonen tillater brukerne å dele bilder med sine kontakter, og bildene blir liggende ute i 24 timer før de slettes. Jeg har undersøkt hva disse kvinnene velger å publisere til sin My Story, og hvordan dette innholdet kan sammenlignes med hva de velger å publisere på andre sosiale medier. Informantene brukte My Story i en uke, og måtte deretter skrive en liten dagbok på deres My Story-bruk som ble grunnlag for kvalitative intervjuer senere. Studien viser at informantene ser på Snapchat My Story som mer privat enn andre sosiale medier som følge av et begrenset publikum og varigheten av bilder og videoer som blir publisert. Informantene har mindre begrensninger på hva de velger å publisere på My Story enn på andre sosiale medier, og oppførsel som tidligere ikke var akseptert å dele offentlig har nå blitt mer vanlig å dele med andre. På andre sosiale medier slik som Facebook og Instagram er informantene opptatt av å publisere de større hendelsene i livene sine og er mer opptatt av at det skal se bra ut estetisk. Disse sosiale mediene er også for et større publikum som krever at informantene publiserer innhold som stort sett passer for alle som kan se det. Det som blir publisert på My Story kontrolleres ikke like godt av informantene fordi funksjonen blir sett på som mer lavterskel. Det finnes unntak hvor informantene vil imponere de som kan se deres My Story, men som regel viser My Story de mer vanlige og hverdagslige aspektene ved informantene sine liv.