Målet med oppgaven er å finne faktorer som påvirker bønders valg i arbeidsmarkedet, dvs. skal han drive som fulltidsbonde, deltidsbonde eller slutte som bonde. Analysen ble gjennomført ved hjelp av økonometrisk metode, og forklaringsvariablene er hentet fra offentlige registre. Jeg fokuserer på inntekt ved å kun jobbe i jordbruket og inntekt ved å kun jobbe i annet arbeid. I analysen inngår bønder som var stabile søkere av produksjonstillegg i årene 1989 til 1994, til sammen 5074 individer. På bakgrunn av individtall fra ligningsmyndighetene begrunnes det at timelønnen i jordbruket i 1994 var omtrent 60 kroner. Jeg kom videre frem til at bøndene kunne tjent 120,50 kroner per time i annet arbeid. ? Resultatene fra analysen viser at jo høyere inntekt det er mulig å oppnå i jordbruket, jo større er sannsynligheten for at bonden er heltidsbonde. Og jo høyere alternativinntekten i annet arbeid er, jo mindre er sannsynligheten for at bonden er heltidsbonde. ? Analysen viser også at jo eldre bøndene er jo større er sannsynligheten for at de enten slutter eller er kun gårdbruker, og eldre bønder har mindre sjanse for å ha lønnet arbeid ved siden av gårdsdriften enn yngre bønder. ? For de bøndene som er 48 år eller yngre vil mange barn påvirke bøndene til å være kun gårdbruker, og gjør at de i mindre grad enn ellers velger å slutte som bonde. ? De med utdannelse foretrekker å kombinere gårdsdriften med annet arbeid, mens de med jordbruksutdannelse i større grad enn de uten velger å kun arbeide på gården. ? Variablene som indikerer bosted, predikerer forventede resultater. Der hvor forholdene ligger til rette for det (Østlandet og Rogaland) arbeider bøndene kun på gården, mens de har arbeid i tillegg til gårdsdriften der hvor dette er naturlig. Det å bo i Nord-Norge øker risikoen for at bonden slutter.