Russland er et nordlig land som både omringer, og omringes av, omtrent halve Arktis. På 1930- tallet under Stalin ble det russiske Arktis forsøkt temmet av sovjeterne gjennom spektakulære arktiske ekspedisjoner hvis formål var å få brakt naturressursene i det kalde nord inn under sovjetmyndighetenes rådighet. De sovjetiske figurene som deltok i disse ekspedisjonene, de første Heltene av Sovjetunionen, var uhyre viktige for Stalins propagandamaskineri og sovjetisk nasjonsbygging i sin samtid. De teknologiske fremskrittene som de sovjetiske Arktis-ekspedisjonene var avhengig av for å lykkes ble sammen med ekspedisjons-suksessene presentert i den sovjetiske offentlighet som bevis for Sovjetunionens storhet og fremskritt. At livsvilkårene i det russiske Arktis var vanskelige, ble på lik linje med GULag-ene unntatt offentligheten. Resultatet var en ensidig, positiv, overdreven fremstilling av virkeligheten, kjent som Arktis-myten. Denne masteroppgaven retter blikket mot dagens russiske Arktis-utvikling i lys av 1930-tallet, hvor Arktis-myten spilte en hovedrolle. Gjennom intervjuer og ekspedisjonsrapporter fokuseres det på følgende nøkkelmomenter i den moderne Arktis-utviklingen: Arktika-2007, en ekspedisjon kjent for plantingen av det russiske flagget på bunnen av Nordpolen, den nyopprettede Nordområdekommisjonen i 2015 og visestatsminister Dmitrij Rogozins Svalbard- besøk i 2015. Det oppdages at den sovjetiske Arktis-historien og Arktis-myten påvirker holdningene til dagens russiske arktiske ledere, i tillegg til den den moderne utviklingen generelt.