I denne masteroppgaven undersøkes det hvordan kroppsøvingslærere opplever at elevers idrettsbakgrunn og sosiale ferdigheter påvirker deres vurderingspraksis. Studien tar utgangspunkt i følgende problemstilling: «Hvordan opplever kroppsøvingslærere at elevers idrettsbakgrunn og sosiale ferdigheter påvirker deres vurderingspraksis?». For å besvare denne problemstillingen har vi delt den inn i fire forskningsspørsmål som vil bli besvart senere i studien. Studiens teoretiske perspektiv bygger på Bourdieu sine teoretiske begreper habitus, kapital, felt og doxa. Dette perspektivet benyttes for å belyse hvordan elevens varierende bakgrunn kan påvirke hvilke elever som får anerkjennelse, og hvilke typer ferdigheter som verdsettes i kroppsøvingsfaget. Forskningsdesignet er kvalitativt, og datamaterialet er samlet inn gjennom semistrukturerte intervjuer. Utvalget består av seks kroppsøvingslærere som underviser på ungdomstrinnet ved ulike skoler på Østlandet. Den kvalitative tilnærmingen har bidratt til å få en innsikt i lærernes erfaringer og vurderingspraksis, samtidig som det har gitt oss et innsyn i informantenes egne perspektiver på vurdering i faget. Dataene ble analysert ved hjelp av tematisk analyse med deduktiv tilnærming, styrt av det teoretiske rammeverket. Resultatene vil bli presentert i fire hovedtemaer. Funnene viser at innsats blir sett på som et av de viktigste vurderingskriteriene, men at begrepet tolkes ulikt fra lærer til lærer. Elever med idrettsbakgrunn fremstår ofte som mer trygge og synlige i undervisningen, noe som kan gi dem fordeler i vurderingssituasjoner. I tillegg til dette vektlegges sosial kapital, herunder samarbeidsevne og evnen til å inkludere andre, som viktige faktorer for høy måloppnåelse. Informantene forsøker å balansere mellom å anerkjenne elevenes innsats og ta hensyn til deres varierende bakgrunn, men vurderingsarbeidet preges av subjektive tolkninger og lærerens profesjonelle skjønn. Studien belyser hvordan vurdering i kroppsøving er nært knyttet til både formelle kompetansemål og lærernes subjektive tolkning av vurdering i faget. Dette har betydning for hvordan vurdering praktiseres, og hvilke elever som anses som dyktige i faget.