The purpose of this master's study was to gain insight into how digitalisation and new digital health services, such as DigiHelsestasjon, affect the daily work of public health nurses. Digitalisation is changing the way health services are offered to adolescents, and public health nurses must adapt to new digital platforms to provide safe digital health-services for them. The research question is: How do public health nurses experience the implementation of DigiHelsestasjon in their daily work? The study uses a qualitative approach, and five semi-structured individual interviews were conducted with public health nurses working in youth health centres and school health services. The data were analysed using thematic analysis. The analysis resulted in four main themes: (1) Digital health services: digital adaptation and benefits, (2) Digital barriers: varied use and challenges with DigiHelsestasjon, (3) Alternative platforms: meeting adolescents where they are, and (4) Digital health centre services: prerequisites and the way forward. The findings of this master's study show that the various features of DigiHelsestasjon can provide new opportunities for accessibility, and ease some of the workload for public health nurses. However, challenges related to time pressure, training, and technical functionality create barriers to the implementation and use of the service. Among the key findings is the importance of user involvement, support from management, and support from colleagues in the development and implementation of such services. This can ensure that the services become more effective and tailored to both healthcare professionals and adolescents. Domestication theory has been useful in this study for understanding the use and implementation of DigiHelsestasjon, particularly through the practice and symbolic dimensions. The practice dimension has helped illuminate how DigiHelsestasjon is integrated into the everyday work of public health nurses, while the symbolic dimension has provided insight into the meanings and values they attribute to the service. The study also shows that adolescents use services like DigiHelsestasjon to a limited extent and instead tend to use digital services with lower security levels. Public health nurses are in a position to influence adolescents' digital health literacy, and thereby also affect their use of digital health services. This can also have a positive impact on adolescents' health literacy and health behaviour.

Hensikten med denne masterstudien var å få innsikt i hvordan digitalisering, og nye digitale helsetjenester som DigiHelsestasjon påvirker helsesykepleieres arbeidshverdag. Digitaliseringen endrer måten tjenester tilbys til ungdom på, og helsesykepleiere må forholde seg til nye digitale plattformer for å tilby ungdom trygge digitale helsetjenester. Problemstillingen er: Hvordan erfarer helsesykepleiere implementeringen av DigiHelsestasjon i deres arbeidshverdag? Studien har en kvalitativ tilnærming, og det ble foretatt fem semistrukturerte individuelle intervjuer med helsesykepleiere i helsestasjon for ungdom og skolehelsetjenesten. Data ble analysert ved bruk av tematisk analyse. Analysen resulterte i fire hovedtemaer: 1) Digitale helsetjenester: digital tilpasning og fordeler, 2) Digitale barrierer: Varierende bruk og utfordringer med DigiHelsestasjon, 3) Alternative plattformer: Må møte ungdommen der de er, og 4) Digital helsestasjonstjeneste: Forutsetninger og veien videre. Funnene i masterstudien viser at de ulike funksjonene i DigiHelsestasjon kan gi nye muligheter for tilgjengelighet, og lette noe av arbeidet til helsesykepleierne i en hektisk arbeidshverdag. Derimot skaper utfordringer knyttet til tidspress, opplæring og teknisk funksjonalitet barrierer for implementering og bruk av tjenesten. Sentrale funn er behovet for økt brukermedvirkning, lederstøtte og kollegastøtte i utviklingen og implementeringen av slike tjenester. Dette kan sikre at tjenestene blir mer effektive og tilpasset både helsepersonell og ungdom. Domestiseringsteori har i denne studien vært nyttig for å forstå bruken og implementeringen av DigiHelsestasjon, særlig gjennom praksisdimensjonen og den symbolske dimensjonen. Praksisdimensjonen har bidratt til å belyse hvordan DigiHelsestasjon integreres i helsesykepleiernes arbeidshverdag, mens den symbolske dimensjonen har gitt forståelse for hvilke betydninger og verdier helsesykepleierne tillegger tjenesten. Studien viser også at ungdom bruker tjenester som DigiHelsestasjon i liten grad, og at de i stedet bruker digitale tjenester med lavere sikkerhetsnivå. Helsesykepleiere er i en posisjon til å kunne påvirke ungdoms digitale helsekompetanse, og på den måten også påvirke deres bruk av digitale helsetjenester. Dette vil også kunne ha positiv effekt på ungdoms helsekompetanse og helseadferd.