Tradisjonell undervisning har lenge dominert den norske skolen, men med den gjeldende læreplanen LK20, er det en klar ambisjon om å fremme en mer elevsentrert tilnærming. Denne masteroppgaven undersøker lærerens lyttepraksis i et tenkende klasserom, der elevene oppfordres til å samarbeide og dele ulike løsninger. Gjennom undervisningsmodellen til Liljedahl vil oppgaven fokusere på hvordan læreren lytter i ulike faser av undervisningen, fra presentasjon av matematiske oppgaver, mens elevene arbeider med oppgavene på de vertikale tavlene til oppsummering og forankring av oppgavene. Problemstillingen «Hvordan er lærerens lyttepraksis i et tenkende klasserom på ungdomstrinnet?» vil bli besvart ved å analysere lærerens lytteferdigheter i lys av ett analytiske rammeverk med flere ulike typer kategorier for lytting. Problemstillingen blir belyst gjennom tre ulike forskningsspørsmål, som tar for seg henholdsvis tre faser av undervisningsøkten: Presentasjon av oppgave, arbeid på vertikale tavler og forankringsfasen. Datamaterialet består av fire økter som har blitt observert og et post-intervju med læreren. Post-intervjuet blir benyttet for å supplere mine analyser og besvare forskningsspørsmålene. Resultatene viser at læreren benytter seg i stor grad av pedagogisk og støttende lytting. Hvor elevene befinner seg i forhold til flytsonen har stor innvirkning på hvilke lyttepraksiser som læreren benytter seg av. Empatisk lytting anvendes som et verktøy for å forstå elevenes tenking og deres faglige utgangspunkt. Lærerens lyttepraksis bærer preg av å skape og etablere et velfungerende tenkende klasserom, der elevene som et kollektiv kan utvikle sin matematiske kunnskap og forståelse.