The theme of this master`s thesis is the use of generative artificial intelligence in science (GAI) education, examining how primary school science teachers integrate GAI into their teaching practices. GAI represents a new technological development that challenges traditional forms of instruction, offering both opportunities and challenges in schools. The Norwegian Government`s National Strategy for Artificial Intelligence (2020) highlights the importance of digital competence in adapting to technology in education. In line with this, the science curriculum emphasizes the role of technology in addressing societal challenges and underscores the need for both teachers and students to develop digital skills. This study investigates how primary schools in science teachers use GAI in practice, aiming to shed light on how the technology can be meaningfully integrated into pedagogical and subject – specific contexts. Based of the research question “How do primary school science teachers apply generative artificial intelligence in their teaching practice?”, the study explores how teachers utilize GAI in lesson planning and classroom implementation, as well as the opportunities and challenges they encounter. This is a qualitative study based on in-depth interviews with a selection of science teachers. The findings show that teachers use GAI as a creative support tool and a digital colleague in the development of varied and tailored science lessons. The technology is also actively used in the classroom to support both teachers and students, for example by promoting student independence and differentiated instruction. These participants demonstrate critical awareness and use GAI deliberately in work involving source evaluation. Professional development and clear frameworks are highlighted as key factors for successful integration of GAI. The study concludes that when applied with professional judgment and pedagogical awareness, GAI can enrich teachers´ professional practice and contribute to more creative, varied, and student – cantered science teaching. The findings have implication for the further development of digital competence in teacher education and school practice, and for the pedagogically responsible integration of technology in education.

Temaet for denne masteroppgaven er bruken av generativ kunstig intelligens (GKI) i naturfagundervisningen, og den undersøker hvordan naturfagslærere på barnetrinnet anvender GKI i sin undervisningspraksis. GKI representerer en ny teknologisk utvikling som utfordrer etablerte undervisningsformer, og gir både muligheter og utfordringer i skolen. Regjeringens nasjonale strategi for KI (2020) fremhever viktigheten av en digital kompetanse i møte med teknologi i utdanningen. I tråd med dette vektlegger naturfagets læreplan teknologiens rolle i å møte samfunnsutfordringer, og behovet for at både lærere og elver utvikler digitale ferdigheter. Studien undersøker hvordan naturfagslærere på barnetrinnet bruker GKI i sin praksis, og bidrar med å sette lys på hvordan denne teknologien kan integreres pedagogisk og faglig i skolen. Med utgangspunkt i problemstillingen «Hvordan anvender naturfagslærere på barnetrinnet GKI i sin undervisningspraksis?», søker studien å belyse hvordan lærere bruker teknologien i planlegging og gjennomføring av undervisning, samt muligheter og utfordringer lærerne opplever. Dette er en kvalitativ studie som bygger på dybdeintervjuer med et utvalg naturfagslærere. Resultatene viser at lærerne bruker GKI som en kreativ støtte og digital kollega i utvikling av variert og tilpassede naturfagsopplegg. Teknologien brukes også aktivt i undervisningen, for å støtte både lærere og elever, blant annet for å fremme selvstendighet og differensiering. Informantene viser kritisk bevissthet og bruker GKI bevist i arbeid med kildekritikk. Kompetanseutvikling og tydelig rammer fremheves som fremheves som viktige for å lykkes med integrering av teknologien. Studien konkluderer med at GKI, når den anvendes med faglig dømmekraft og didaktisk bevissthet, kan berike lærerens profesjonsutøvelse og bidra til mer kreativ, variert og elevmedvirkning naturfagundervisning. Funnene har betydning for videre utvikling av digitalkompetanse i lærerutdanning og skolepraksis, og hvordan teknologi kan integreres på en pedagogisk forsvarlig måte.