Denne masteroppgaven er utarbeidet som en del av lærerutdanningen ved Universitetet i Agder, med kroppsøving som masterfag. Oppgavens hovedtema er lek i kroppsøvingsfaget, der kroppsøvingslæreres lekerfaringer på barnetrinnet er i fokus, sett i lys av den nyeste læreplanen (Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020). Det er begrenset med forskning om lek i kroppsøvingsfaget (Sæther et al., 2022), samtidig som det har vært et omdiskutert tema gjennom årene med læreplan i faget (Brattenborg & Engebretsen 2013, s. 19). Lek har ikke vært et fjernt tema gjennom årene, men synet og praktiseringen av lek har vært varierende. Etter at Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20) ble gjeldende i skolen, har lek fått en sentral rolle i kroppsøvingsfaget, sammenlignet med Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2006 (Kunnskapsdepartementet, 2019; Kunnskapsdepartementet, 2006). Med dette, vil det være veldig aktuelt og interessant å undersøke kroppsøvingslæreres lekerfaringer. Ved å se på disse erfaringene, kan vi blant annet få innsikt i lærernes prioritering, praktisering, opplevelse og forståelse av lek, samtidig som vi også får innsikt i hvor stor grad læreplanen blir vektlagt og forstått av kroppsøvingslærerne. Oppgaven er blant annet forankret i Skram (2007), Gray (2013), Eberle (2014) og Broström (2021) sin lekteori, hvor de har prøvd å gi en begrepsforståelse av lekfenomenet. Alle er enige i at det er et veldig vidt begrep som er vanskelig å definere med bare én betydning. Studien er basert på kvalitativ metode, bestående av semistrukturerte intervjuer. Det er gjennomført totalt fem intervjuer med ulike kroppsøvingslærere, hvor samtlige nå jobber på småtrinnet. Tematisk analyse ble brukt i analyseringen av datamaterialet. Resultatene fra studien viser til at alle kroppsøvingslærerne stort sett har positive erfaringer ved bruk av lek i faget. I tillegg viser funnene at alle kroppsøvingslærerne fremhever gode grunner til hvorfor de velger å prioritere det i undervisningen, men at det likevel blir praktisert noe ulikt siden det kan oppstå utfordringer. Sett i lys av tematikken har alle også positive erfaringer med den nyeste læreplanen og flere forteller blant annet at den er et steg i riktig retning, sammenlignet med Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2006 (LK06). Mindre vektlegging av tradisjonelle idrettsaktiviteter og mer vektlegging av lek er en av grunnene til det. Noen av kroppsøvingslærerne forteller også at de alltid har valgt å vektlegge lek i undervisningen, uavhengig av hva læreplanen sier. Det begrunnes med at de ikke alltid har vært enige i alle fokusområdene som styringsdokumentet har hatt gjennom årene. I stedet har de anvendt sitt profesjonelle skjønn og har erfart at lek fremmer læring på ulike måter. Resultatene viser også at LK20 tilrettelegger for mye åpen tolkning og gjør det dermed lettere å tilpasse øktene til elevgruppen, noe som kan fremme motivasjon og deltakelse. Samtidig viser funnene også til at den frie tolkningen kan stå i veien for lekens verdisyn og plass i faget. Forhåpentligvis har kroppsøvingslærerens erfaringer med lek i faget bidratt til en dypere forståelse av lek, samtidig innsikt i om den verdsettes og prioriteres i den grad den bør. Det kan både begrunnes fordi lek har en sentral rolle i den nyeste læreplanen og at det finnes ulik teori og forskning som tilsier at det fremmer læring. Avslutningsvis konkluderer studien med at det fortsatt er behov for mer forskning på tematikken, for å kunne gi kroppsøvingslærere og skoler et bedre grunnlag for å forstå lekens verdi, og hvordan den skal integreres i undervisningen. Nøkkelord: Lek, kroppsøving, LK20, egenverdi, frilek, organisert lek, lekens betydning, kroppsøvingslærere, skole.