In this master's thesis, I examine § 11-13 of the new Education Act, focusing on how educational-psychological advisors (PP-advisors) interpret their mandate considering the legislative changes. With my experience as a PP-advisor, I have chosen to focus on myIn role and how it is affected by the new legislation by interviewing other PP-advisors. The research question is: "How does the PP-advisor experience their role in collaboration with schools in light of the new Education Act?" The thesis addresses the changes in the Education Act that came into effect on August 1, 2024, with particular emphasis on § 11-13, which concerns the mandate of the PP-service. I question how changes in wording may influence the practices of PP advisors and whether these changes may lead to more or fewer responsibilities. It is noted that the government has signalled a desire to shift from an individual-oriented approach to a more system-oriented approach in collaboration with schools and kindergartens, and I am investigating if this has come to light, and what we can do to make these changes happen. I aim to investigate how the new legislation can contribute to a more inclusive community for children and young people, and what prerequisites must be in place for this to succeed. The introduction and theoretical chapter provide an overview of relevant literature on the development of the PP-service, as well as changes in the Education Act from 1998 to 2024. It focuses on the tasks of the PP-service, as well as the characteristics of good interdisciplinary collaboration and the challenges that may arise in such collaborative processes. Thus, the thesis sheds light on important questions regarding the role of PP-advisors in schools, considering new legal provisions and societal demands for inclusion and accommodation for all students. I hope that this work can contribute to a better understanding of how legislative changes affect the practice field and the work of PP-advisors in schools.

I denne masteroppgaven undersøker jeg § 11-13 i den nye opplæringsloven, med fokus på hvordan pedagogisk-psykologiske rådgivere (PP-rådgivere) tolker sitt mandat i lys av lovendringene. Jeg har erfaring som PP-rådgiver, og har valgt å fokusere på min rolle og hvordan denne påvirkes av den nye lovgivningen, ved å intervjue andre PP-rådgivere. Problemstillingen lyder: «Hvordan opplever PP-rådgiveren sin rolle i samarbeidet med skolene, i møte med ny opplæringslov?» Oppgaven tar for seg endringene i opplæringsloven som trette i kraft 1. august 2024, med særlig vekt på § 11-13, som omhandler PP-tjenestens mandat. Jeg stiller spørsmål ved hvordan endringer i ordlyd kan påvirke PP-rådgivernes praksis, og om disse endringene kan føre til flere eller færre oppgaver. Det pekes på at regjeringen har signalisert et ønske om å bevege seg fra en individorientert tilnærming til en mer systemrettet tilnærming i samarbeid med skoler og barnehager og jeg undersøker om dette har skjedd i praksis og hva som eventuelt må til for å få til denne endringen. Jeg ønsker å undersøke hvordan den nye lovgivningen kan bidra til et mer inkluderende fellesskap for barn og unge, og hvilke forutsetninger som må være på plass for at dette skal lykkes. I innledning og teorikapitlet gis det en oversikt over relevant litteratur om PP-tjenestens utvikling, samt endringer i opplæringsloven fra 1998 til 2024. Det fokuseres på PP-tjenestens oppgaver, samt hva som kjennetegner godt tverrfaglig samarbeid og hvilke utfordringer som kan oppstå i slike samarbeidsprosesser. Oppgaven setter dermed søkelys på viktige spørsmål rundt PP-rådgivernes rolle i skolen, i lys av nye lovbestemmelser og samfunnets krav til inkludering og tilrettelegging for alle elever. Jeg håper at arbeidet kan bidra til en bedre forståelse av hvordan lovendringer påvirker praksisfeltet og PP-rådgivernes arbeid i skolen.