Formål: Mobbing er i dag et stort problem i norske skoler, og konsekvensene kan være store og langvarige. Supportgrupper er et relativt nytt mobbeforebyggende tiltak i Norge, der skolen og skolehelsetjenesten sammen arbeider mot mobbing. Hvor godt tiltaket implementeres i skolehelsetjenesten avgjøres av helsesykepleiernes motivasjon til å drive supportgrupper. Formålet med masteroppgaven er derfor å se nærmere på hvilke faktorer som påvirker helsesykepleieres motivasjon til å drive supportgrupper, både i positiv og negativ retning. Teoretisk forankring: Oppgaven tar utgangspunkt i teorien om planlagt atferd (TPB). Dette er et anerkjent og strukturert teoretisk rammeverk som brukes til å identifisere og utforske hvilke faktorer som påvirker menneskelig atferd. Motivasjonsteori er også brukt gjennomgående i masteroppgaven Metode: Det er brukt en kvalitativ tilnærming med individuelle intervjuer med åtte helsesykepleiere, som alle hadde fått opplæring i bruk av supportgrupper. Til analysearbeidet brukte vi Aksel Tjora sin stegvis- deduktiv induktiv metode (SDI). Funn/konklusjon: Det var flere ting som påvirket helsesykepleiernes motivasjon, blant annet i forhold til viktigheten av opplæringsdagene og mestringstro. Det viktigste funnet er allikevel at samtlige helsesykepleiere la vekt på betydningen av lederforankring for motivasjon i utøvelsen av supportgrupper. Dette gjaldt både for skoleledelsen (rektor) og ledelse for skolehelsetjenesten. Helsesykepleierne var prisgitt ledelsen i begge sektorene for å kunne bruke tid og ressurser på prosjektet. Skoleledelsen hadde i tillegg en avgjørende innflytelse på lærerne i form av informasjonsflyt og generell signalisering av deres opplevde viktighet av prosjektet. Lærerne ble rapportert som viktige for å finne de riktige elevene til supportgrupper. Sammenlagt hadde disse faktorene både direkte og indirekte betydning for helsesykepleiernes motivasjon for å utøve supportgrupper. Nøkkelord: Motivasjon, supportgrupper, mobbing, helsesykepleie