De seneste TIMSS- og PISA-undersøkelsene viser en negativ utvikling av norske elevers matematikkprestasjoner (Jensen et al., 2023, s. 6; Kaarstein et al., 2024, s. 5). For å motvirke denne trenden, bør matematikkundervisningen legges opp på en måte som fremmer elevenes engasjement (Klem & Connell, 2004, s. 262; Patrick et al., 2007). Formålet med denne studien er å undersøke om Peter Liljedahls undervisningsmodell «Tenkende klasserom» (2021/2023) kan bidra til det. Forskningsspørsmålene «På hvilke måter viser elevene engasjement når de jobber etter praksisene i Tenkende klasserom?» og «Hva sier elevene selv om arbeidsmåten?» er med på å belyse problemstillingen «På hvilke måter kan bruk av praksiser fra Tenkende klasserom fremme elevengasjement i matematikkundervisningen på 3.trinn?». Teorien som ligger til grunn for studien omhandler engasjement, motivasjon og elevaktive arbeidsformer i matematikkundervisning, med hovedvekt på problemløsning og samarbeid. Tidligere forskning på Tenkende klasserom, elevengasjement og elevaktive arbeidsformer i matematikkundervisningen, vil bli presentert. Dette er en kvalitativ studie hvor det er benyttet deltakende observasjon og semistrukturert gruppeintervju av 14 elever på 3.trinn. Datamaterialet er analysert etter Braun og Clarkes (2022) metode for refleksiv tematisk analyse. Analysen identifiserte følgende fire hovedtemaer: «Være og lære sammen med andre», «Tenke sjæl og gjøre», «Prøving gjør mestring og mestring gjør prøving», og «Ikke det samme hele tiden, takk!» Funnene tyder på at det sosiale aspektet ved arbeidsmåten, muligheten for aktiv deltakelse, mestringsopplevelser underveis og variasjon i læringsmiljøet, har en positiv innvirkning på elevenes engasjement. Dette ser ut til å henge sammen med at disse elementene bidrar til å tilfredsstille elevenes psykologiske behov for tilhørighet, autonomi, kompetanse og nyhet (Deci & Ryan, 2000, s. 234; González-Cutre et al., 2016, s. 159).