Internasjonale leseundersøkelser viser at norske barn og unge har lavere leselyst og dårligere leseferdigheter enn før (Utdanningsdirektoratet, 2024). Dette ønsker regjeringen å gjøre noe med gjennom en leselyststrategi. Denne masteroppgaven er en kritisk diskursanalyse med problemstillingen: Hvordan forstås begrepene lesing, tekst, leser og leselyst i «Sammen om lesing – Leselyststrategien 2024-2030», og hvilke implikasjoner legger disse forståelsene for arbeid med lesing og leselyst? For å undersøke denne problemstillingen har jeg foretatt en næranalyse av strategidokumentet ved hjelp av kritisk diskursanalyse, der dokumentanalyse og begrepsanalyse har fungert som metodiske verktøy. Ettersom at kritisk diskursanalyse er nært knyttet til språk og virkelighetsforståelser, er begrepsanalysen supplert med faglige kommentarer og refleksjoner i lys av teori fra leseforskningen, særlig knyttet til hvordan sentrale begreper operasjonaliseres. Denne tilnærmingen har gjort det mulig å identifisere underliggende diskurser i dokumentet, som danner grunnlag for videre drøfting av hvordan forståelsen av begrepene kan ha implikasjoner for det praktiske arbeidet med lesing og leselyst. Regjeringens strategidokument befinner seg i det utdanningspolitiske brytningsfeltet mellom internasjonale leseundersøkelser og den nasjonale læreplanen. Hovedfunnene i denne oppgaven, er at strategidokumentet ikke har tydelige begrepsavklaringer og er faglig uklar, og fungerer mer som et policy-dokument som skal bekrefte politisk gjennomføringskraft. Lesing som verktøy for læring eller demokratisk dannelse, er uavklart. Strategidokumentet imøtekommer flere av utfordringene, men tiltakene er stort sett på strukturelle nivå, og uten evaluering. Dokumentet framstiller leselystens paradoks: leserens indre motivasjon som strategiens mål. I rollen som norsklærer og masterstudent har jeg inntatt et forskende perspektiv, særlig med utgangspunkt i problemstillingens andre del: Hvilke implikasjoner legger disse forståelsene for arbeid med lesing og leselyst. På denne måten ønsker jeg å bidra til diskusjonen om strategidokumentets verdi, og etterlater et rom for kritisk refleksjon: Kan et styringsdokument fremme leselyst?