Denne masteroppgaven undersøker hvordan barnehagelærere arbeider med tidlig innsats i lys av tverrfaglig samarbeid i barnehagen. Gjennom kvalitativ metode, som inkluderer fem semistrukturerte dybdeintervjuer, innhentes data fra barnehagelærere fra fem forskjellige barnehager fordelt på tre kommuner i to forskjellige fylker. Funn fra intervjuene viser at barnehagelærerne ikke bruker begrepet tidlig innsats aktivt i hverdagen. Det legges til rette for noen tiltak rettet mot tidlig innsats i barnehagehverdagen som bidrar til å bedre det allmennpedagogiske miljøet i barnehagen, men når begrepet ikke brukes aktivt kan en stille seg kritisk til hvor god begrepsforståelsen til barnehagelærerne faktisk er, og om de forstår alvoret og behovet som ligger bak begrepet. Barnehagelærerne har derimot en tydelig forståelse av begrepet tverrfaglig samarbeid. Alle informantene arbeider tverrfaglig i sine barnehager, men i ulik grad. Oppgavens funn viser til at det finnes ulike tverrfaglige samarbeidsarenaer i barnehagene som er representert i oppgaven. Fordelt på de fem deltakende barnehagene finnes det ulike tverrfaglige team som sammen med barnehagen arbeider for å iverksette tidlig innsats knyttet til barn det knyttes undring eller bekymring til. De tverrfaglige teamene varierer i hva de vektlegger. Noen av teamene drøfter enkeltbarn anonymt og noen kan samle inn samtykke fra foreldrene og dermed unngå anonymisering, som gjør at de andre instansene kan undersøke barnets historikk i deres databaser og tilby veiledning på deres arenaer. Det varierer også om teamene har et individrettet fokus hvor de drøfter saker om enkeltbarn, eller om de også har et systemrettet perspektiv, som gjør at barnehagelærerne kan fremme systemsaker som kan bidra til styrke det allmennpedagogiske miljøet på en avdeling i barnehagen.