I norske skoler er svømme- og livredningsopplæring en sentral del av kroppsøvingsfaget, hvor alle elever skal skaffe seg livreddende kompetanse. Denne masteroppgaven undersøker kroppsøvingslæreres praksis, og hvordan den formes og begrenses i svømme- og livredningsundervisningen. Studien er gjort med teorien om praksisarkitekturer og en forenklet dokumentanalyse som teoretisk rammeverk. Teorien om praksisarkitekturer bidrar til å forstå hvordan praksis formes i en sammenheng mellom kulturell-diskursive, material-økonomiske og sosial-politiske forhold. Den forenklede dokumentanalysen bidrar med en oversikt og en nyansert tolkning av noen utvalgte offentlige styringsdokumenter som lærere har å forholde seg til. Datagrunnlaget består av kvalitative intervjuer av fire kroppsøvingslærere på ungdomstrinnet, som alle har svømme- og livredningsundervisning. Disse intervjuene er analysert med en refleksiv tematisk analysemetode, hvor temaer tillater seg å kategoriseres etter teorien om praksisarkitekturers ulike forhold. Resultatene viser at kulturell-diskursive forhold om sikkerhet og syn på egen kompetanse preger kroppsøvingslæreres prioriteringer, hvor lærerne føler seg kompetente i faget, men utendørs undervisning oppleves som mer risikofylt. Material-økonomiske forhold som elevantall og tilgang på vannområder viser at kroppsøvingslærere forholder seg til tidligere lover og regler med maksimalt 15 elever, og at de opplever en bedre tilgang til vannområder utendørs. Resultatene viser også at sosial-politiske forhold, som ansvarsforhold, forhold til offentlige styringsdokumenter og skole-hjem-samarbeid, indikerer at kroppsøvingslærerne er klare over det juridiske ansvarsforholdet i risiko- og sikkerhetsarbeidet, men at den personlige ansvarsfølelsen veier tyngst. Studien viser at kroppsøvingslæreres praksis i svømme- og livredningsopplæringen er en kompleks sammensetning av ulike forhold som påvirker hverandre og skaper en helhet. Kroppsøvingslærere må balansere sikkerhet, ansvar og pedagogikk, og konklusjonen peker på et behov for bedre strukturell støtte til kroppsøvingslærere, og en profesjonell utvikling i svømme- og livredningsopplæringen i den norske skolen.

In Norwegian schools, swimming and lifesaving are important components of physical education (PE), where all students need to acquire lifesaving skills. This master’s thesis explores PE teachers’ practices and how this shape and constrain their swimming and lifesaving lesson. The theoretical framework of this study is the theory of practice architectures and a simplified document analysis. The theory of practice architectures contributes to an understanding of how practice is shaped within the interplay of cultural-discursive, material-economic and social-political arrangements. The simplified document analysis contributes with an overview and a nuanced interpretation of selected public documents that teachers must deal with. The database consists of qualitative interviews with four PE teachers at secondary school, who all teach swimming and lifesaving. These interviews are all analysed with reflexive thematic analysis procedures, where the themes are categorized into the arrangements from the theory of practice architectures. Results shows that cultural-discursive factors about safety and the feeling of own competence have an influence on PE teachers’ priorities, where the teachers feel competent, but outdoor teaching is experienced as riskier. Material-economic factors, such as number of students and access to aquatic areas, shows that PE teachers refer to previous regulations with a maximum of 15 pupils, and that they experience better access to outdoor aquatic areas. The results also show that social-political factors, such as responsibility, public documents and cooperation with parents, indicate that PE teachers are aware of the legal responsibility in risk and safety management, but that the personal feeling of responsibility has the biggest impact. This study shops that PE teachers’ practice in swimming and lifesaving lessons is a complex composition of different factors which affect each other and create a whole. PE teachers must balance between safety, responsibility and pedagogy, and the conclusion points out a need for better support to PE teachers, and professional development in swimming and lifesaving lessons in Norwegian schools.