Abstract This study presents our process of developing a teaching tool in natural sciences, consisting of a teaching plan and a teacher's guide. The teaching tool is based on a key species in the shoreline, the elbow snail, and its importance to the ecosystem. The overall goal of the study was to help get students out of the classroom, and in that way facilitate a connection to nature and a sustainable will to act. We found that this could best be done through a "bottom-up" approach, focusing on a key species. The motivation behind the development is twofold. It is rooted in our assumption that there is a connection between positive nature experiences and a will to care for nature. It is also rooted in an assumption that teachers do not utilize fieldwork in education to a large extent because they experience obstacles. In extension of these assumptions, our goal was to develop a teaching aid that both facilitates nature experiences, but also prevents the challenges teachers might experience, and thus encouraging the use of fieldwork in education. The study’s intention was to provide insight into how ecology education as fieldwork can best be designed, and what prevents teachers from using fieldwork. Using literature, we obtained an overview of four recommendations for teaching, including a focus on observation trough sensing and physical learning, and student-led exploration. In addition, we found five recurring challenges for implementing fieldwork, such as a lack of professional competence and curriculum relevance. These findings became the framework for the preparation of the first version of the teaching tool. Overall, our method is based on the principles of design-based research, using the design experiment (Bjørndal, 2013). The purpose is to test, evaluate and revise the didactic resource in a dynamic process, in order to investigate practice-related theories (Wæge, 2007). Two cycles of revision were carried out, with two different purposes. The purpose of the first cycle was to quality-assert the academic content of the learning material, through a questionnaire sent to a group of academic experts. The purpose of the second cycle was to ensure relevance for the target group and evaluate the feasibility of the learning material. Here, teachers, who are considered the users of the learning material were interviewed. The results from cycle two show that the challenges raised in the literature review are also relevant to the teachers we interviewed. Time in particular stood out among the challenges, as it became a larger issue than initially thought. All teachers nevertheless agreed that we had managed to prevent the vast majority of the experienced obstracles to a large extent, and that they would be happy to use the resource in their own practice. They also believed that children benefit academically and socially from fieldwork and supported our idea of the importance of facilitating a connection to nature.

Sammendrag Denne studien presenterer utviklingen av et læremiddel i naturfag, bestående av et undervisningsopplegg og en lærerveiledning. Læremiddelet handler om en nøkkelart i fjæra, albuesneglen, og dens betydning for økosystemet. Det overordnede målet for studien var å bidra til å få elevene ut av klasserommet slik at vi kan tilrettelegge for naturtilknytning og bærekraftig handlingsvilje. Dette fant vi at best kunne gjøres gjennom en «bottom-up»-tilnærming, der man tar utgangspunkt i en nøkkelart. Motivasjonen bak utviklingen er todelt. Den er både forankret i vår antagelse om at det finnes en sammenheng mellom positive naturopplevelser og vilje til å ta vare på naturen. Den er også forankret i en antagelse om at lærere i liten grad gjennomfører feltarbeid fordi de opplever hindringer. I forlengelse av disse antagelsene, ville vi utarbeide et læremiddel som både tilrettela for naturopplevelser, men også forebygget utfordringene lærere kjenner på, slik at de benytter seg av feltarbeid. Studien skulle skaffe innsikt i hvordan økologiundervisning som feltarbeid best mulig kan utformes, og hva som hindrer lærere i å ta i bruk feltarbeid. Ved hjelp av litteratur fikk vi oversikt over fire anbefalinger for undervisningen, blant annet fokus på observasjon ved bruk av sanser og kroppslig læring, og elevstyrt utforskning. Vi fant også fem gjentagende utfordringer for gjennomføring av feltarbeid, for eksempel manglende faglig kompetanse og læreplanrelevans. Disse faktorene ble til sammen rammene for utarbeidelsen av første versjon av læremiddelet. Den generelle metoden vi har brukt bygger på prinsipper fra pedagogisk designforskning, av typen designeksperiment (Bjørndal, 2013). Her er hensikten å teste, evaluere og revidere den didaktiske ressursen i en dynamisk prosess, for å kunne undersøke praksisrelaterte teorier (Wæge, 2007). Det ble gjennomført to sykluser for revidering, med to ulike formål. Første syklus skulle kvalitetssikre faglig innhold i læremiddelet, gjennom spørreskjema utsendt til en faglig ekspertgruppe. Andre syklus skulle sikre relevans for målgruppen og evaluere læremiddelets gjennomførbarhet. Her ble det intervjuet lærere, som anses som brukerne av læremiddelet. Resultatene fra syklus to viser at litteraturgjennomgangens ytrede utfordringer, også er relevante for lærerne vi intervjuet. Spesielt tid skilte seg ut blant utfordringene, da det ble et større tema enn først antatt. Samtlige lærere var likevel enige i at vi hadde klart å forebygge de aller fleste i stor grad, og at de gjerne ville benytte ressursen i egen praksis. De mente også at barn får faglig og sosialt utbytte av feltarbeid, og støttet vår tanke om viktigheten av naturtilknytning.