Denne studien har som hensikt å belyse hvordan lærere reflekterer over samarbeid i kroppsøvingsundervisningen. Dette inkluderer både hvordan de arbeider med samarbeid i faget, og hvordan de reflekterer over egen praksis knyttet til dette. Målet er å benytte lærernes erfaringer og perspektiver som grunnlag for å forstå refleksjonsprosessene deres. Studiens problemstilling analyseres i lys av Wackerhausens (2015) teori om refleksjon og erfaringsrom. Teorien inneholder flere sentrale begreper som i denne studien knyttes til læreres refleksjoner rundt samarbeid. De mest relevante begrepene som anvendes i analysen er 1. og 2.ordens refleksjon, refleksjonens anatomi og erfaringsrom. Studien har en kvalitativ tilnærming og bygger på fire forskningsintervjuer med kroppsøvingslærere. Intervjuene ble transkribert og analysert med utgangspunkt i Braun og Clarke (2020) sin guide for refleksiv tematisk analyse. Funnene tyder på at lærerne i hovedsak reflekterer over sin undervisning på et førsteordens nivå. Samtidig viser flere av dem tilløp til dypere refleksjon i ulike situasjoner. Det argumenteres for at flere av lærernes erfaringsrom kan fremstå som skjeve, særlig når deres erfaringer med samarbeid ikke nødvendigvis samsvarer med virkeligheten. Dette kan ses i sammenheng med refleksjonsnivået som utøves. I tråd med teorien peker funnene også på at profesjonelle læringsfellesskap kan spille en viktig rolle i utviklingen av læreres praksis. Videre viser dataene at lærerne ikke alltid er bevisste på hvordan de reflekterer. Dette kommer til uttrykk når de først beskriver én praksis, men gjennom konkrete eksempler indirekte viser at de handler på en annen måte. Avslutningsvis vurderes teorien med et kritisk blikk. Det påpekes at Wackerhausens modell har visse begrensninger i denne studien, ettersom den opererer med kun to refleksjonsnivåer. Analysen indikerer at flere av lærerne reflekterer i et mellomrom mellom 1. og 2. ordens refleksjon.

The purpose of this study is to explore how teachers reflect on cooperation in physical education (PE) teaching. This includes how they facilitate cooperative activities in the subject and how they reflect on their own practices related to collaboration. The aim is to use their perspectives and experiences to gain deeper insight into their reflective processes. The research question is examined through Wackerhausen’s (2015) theory of reflection and room of experience. Several core concepts from this theory are applied to the teachers’ reflections on cooperation, including first- and second-order reflection, the anatomy of reflection, and room of experience. This qualitative study is based on four in-depth research interviews conducted with PE teachers in a Norwegian context. The interviews were transcribed and analyzed using Braun and Clarke’s (2020) guide for reflexive thematic analysis. The findings suggest that the teachers primarily reflect at a first-order level. However, signs of more complex, second-order reflection are also evident in certain situations. The study further argues that some of the teachers’ room of experience appear distorted, as their perceptions of cooperation do not always align with the practical realities of their teaching. This discrepancy may be linked to the level of reflection they engage in. Moreover, the data indicate that teachers are not always aware of how they reflect. This is particularly noticeable when their initial descriptions are contradicted by examples from their practice, revealing a different approach than what was first articulated. Finally, the study offers a critical perspective on the theoretical framework itself, noting that the two-tier model of reflection may be too limited. The findings suggest that many of the teachers’ reflections fall somewhere between first- and second-order reflection, indicating the need for a more nuanced understanding of reflective practice.