Despite more than 60 years of criticism, revision, and rejection, the auteur theory has endured as a resilient and adaptable lens with which to analyze film. In this thesis, I will argue that, despite its reductive classical formulation and patriarchal and subjective flaws, it has remained a useful and important tool for the study and analysis of authorship in film, especially by focusing on the constantly changing landscape of contemporary Hollywood. Following a review of the historical and theoretical development of the auteur theory – from its inception within the French New Wave and concretization by Andrew Sarris, through its evolution and rejection following Roland Barthes’ Death of the Author, into its commodification within the modern film industry – I will suggest one possible update to its methodology; one which seeks to more rigorously and realistically view and analyze the complicated and nuanced topic of film authorship. I will then apply that updated auteur theory to look broadly at the career and selected works of American director David Fincher, as well as a closer analysis of his film The Social Network through the lens of dual authorship. In conclusion, I argue that the auteur theory’s persistence, resilience, adaptability, and continued relevance makes it a valuable part of film studies, and one that we should seek to update and maintain.

På tross av mer enn 60 år med kritikk, revisjon og forkastelse, har auteurteorien bestått som en robust og tilpasningsdyktig linse for filmanalyse. I denne masteravhandlingen argumenterer jeg for at auteurteorien forblir et viktig og verdifullt verktøy, på tross av dens mange subjektive og patriarkalske svakheter, spesielt når man setter den i lys av det skiftende amerikanske filmlandskapet. Etter en gjennomgang av auteurteoriens historiske og teoretiske utvikling – dens opprinnelse i den franske nybølgen, dens teoretiske formulering under Andrew Sarris, dens forkastelse i lys av Roland Barthes’ Death of the Author, og dens kommersialisering i dagens Hollywood – foreslår jeg en mulig oppdatering av dens metodologi for å bedre forstå og speile dagens filmlandskap. Deretter anvender jeg denne oppdaterte auteurteorien på karrieren og utvalgte verk av den amerikanske regissøren David Fincher, samt analyserer hans film The Social Network gjennom hva jeg har kalt «dual authorship». Avslutningsvis argumenterer jeg for auteurteoriens utholdenhet, motstandsdyktighet og tilpasningsevne, og konkluderer med dens vedvarende relevans som et filmvitenskapelig verktøy vi burde oppdatere og bevare.