Bakgrunn og hensikt: Bupropion (BUP) er en noradrenalin- og dopaminreopptakshemmer som blant annet metaboliseres av to svært polymorfe isoenzymer. Cytokrom P450 2B6 (CYP2B6) inngår i biotransformasjonen til den aktive hovedmetabolitten hydroksybupropion (OHB), som videre brytes ned av uridin difosfat-glukuronosyltransferase (UGT)-enzymer. Cytokrom P450 2C19 (CYP2C19) står ansvarlig for dannelsen av flere inaktive metabolitter fra BUP. Genetisk variasjon i CYP kan potensielt bidra til interindividuelle variasjoner i serumkonsentrasjon av BUP og OHB, som dermed kan påvirke behandlingseffekten og risikoen for bivirkninger. Det er inkonsekvente forskningsresultater på effekten til ulike allelvarianter på metabolismen av BUP. Derfor var primærhensikten å undersøke assosiasjon mellom genetisk variasjon i CYP2B6 og/eller CYP2C19, og serumkonsentrasjoner av BUP og OHB. Det ble også undersøkt om det var en sammenheng mellom kjønn og metabolisme av BUP. Sekundærhensikten var å undersøke assosiasjonen mellom valproat (en UGT-hemmer) og serumkonsentrasjonen av OHB, og mellom CYP2C19-hemmere og serumkonsentrasjonen av BUP og OHB. Metode: Dette var en retrospektiv observasjonsstudie basert på allerede utførte legemiddel- og farmakogenetiske analyser. Det ble tatt utgangspunkt i data fra laboratoriesystemet på Senter for psykofarmakologi (SFP) ved Diakonhjemmet sykehus i Oslo. Identifiserte CYP2B6-genotyper (*1/*1, *1/*4, *1/*6, *1/*9, *4/*6 og *6/*6) ble benyttet for å studere effekten av CYP2B6 på metabolismen av BUP, mens for CYP2C19 ble pasientene inndelt etter genotype-predikert fenotype (langsom, intermediær, normal, rask og ultrarask omsetter). Serumkonsentrasjoner av BUP og OHB ble studert ved å måle i) dosejustert totalkonsentrasjon av BUP og OHB (TC/D-ratio), ii) dosejustert serumkonsentrasjon av OHB (C/D-OHB), og iii) metabolsk ratio (OHB/BUP). Det ble hovedsakelig brukt ikke-parametriske statistiske analyser for å studere assosiasjoner, samt multippel lineær regresjonsanalyse for å kvantifisere den kombinerte betydningen av flere variabler. Resultater: På bakgrunn av gitte inklusjon- og eksklusjonskriterier, var det totalt 1443 inkluderte pasienter i denne studien. Av disse var 431 pasienter CYP2B6-genotypet, og 1433 pasienter CYP2C19-genotypet. Videre hadde 421 pasienter en kombinert CYP2B6- og CYP2C19-genotype. Den multiple lineære regresjonsanalysen viste en signifikant reduksjon på 21 % og 53 % i gjennomsnittlig totalkonsentrasjon hos henholdsvis CYP2B6*1/*6 og CYP2B6*6/*6 sammenlignet med CYP2B6*1/*1 (p≤0,004). Det ble observert en signifikant økning på 104 % i gjennomsnittlig metabolsk ratio hos CYP2B6*1/*4 (p<0,001), men ikke i totalkonsentrasjon hos verken CYP2B6*1/*4 eller CYP2B6*1/*9 (p=0,3). Videre ble det påvist signifikant høyere gjennomsnittlig totalkonsentrasjon hos pasienter med rask metabolisme av CYP2C19 sammenlignet med normal metabolisme (p<0,001). Imidlertid viste legemiddelinteraksjonsanalysene ingen effekt av CYP2C19-hemmer på serumkonsentrasjon av BUP og OHB (p≥0,1). Når det gjelder forskjell i serumkonsentrasjon mellom kjønn ble det estimert 19 % høyere gjennomsnittlig totalkonsentrasjon hos kvinner (p<0,001). Avslutningsvis var valproat-bruk signifikant assosiert med høyere totalkonsentrasjon med en økning på 73 % sammenlignet med ikke-brukere (p<0,001). Konklusjon: Den lavere totalkonsentrasjonen av BUP og OHB hos CYP2B6*1/*6 antas å ha en liten betydning i klinisk praksis grunnet det brede referanseområdet til BUP og OHB. Imidlertid kan en doseøkning på inntil 50 % være nødvendig for at pasienter med genotype CYP2B6*6/*6 oppnår tilsvarende serumkonsentrasjonsnivåer som hos normale omsettere. Dosetilpasningen kan potensielt minimere risikoen for undereksponering av BUP og OHB. Å være bærer av CYP2B6*4 har trolig ingen effekt på totalkonsentrasjonen. Denne studien kunne ikke konkludere med hvilken effekt CYP2B6*9 har på metabolismen av BUP. Videre antas det at assosiasjonen mellom CYP2C19-fenotype og metabolisme av BUP er klinisk ubetydelig, noe som styrkes av legemiddelinteraksjonsanalysen. Den høyere totalkonsentrasjonen hos kvinner antas å ha en liten betydelig i klinisk praksis som følge av det brede referanseområdet. Avslutningsvis ble det observert en sterk og doseuavhengig UGT-hemming i forbindelse med valproat-bruk, som støtter eksisterende anbefaling om inntil 50 % dosereduksjon gitt av den norske interaksjonsdatabasen.