This study explores the perspectives on early intervention as articulated in key Norwegian policy documents. The research question of the study is: What perspectives on early intervention underpin Education Act, the general part of LK20 and three selected White Papers? The research question directs attention to how early intervention is framed both as a pedagogical principle and as a political strategy, and how it is linked to motivation, well-being and mental health. Through a thematic document analysis of selected sources and policy documents, the study identifies terminology and directives that reveal both alignments and tensions between educational policy objectives and pedagogical practice. Particular attention is given to how the concepts of motivation, well-being and mental health function both as goals and as means within the framework of early intervention. The study is grounded in relevant theoretical perspectives and empirical research. The findings indicate a clear policy intention to promote early intervention as a holistic and inclusive practice. Furthermore, the analysis identifies four distinct areas of tension that characterize the policy discourse on early intervention, which serve as an analytical framework for the subsequent critical discussion. By conducting this analysis, the study seeks to contribute to a deeper understanding of how education policy shapes the operational space of schools and the professional practice of teachers. It is hoped that the study will be of relevance to teacher education, school leadership and policy development aimed at fostering a more inclusive school environment for all students.

Denne studien undersøker hvilke perspektiver på tidlig innsats som kommer til uttrykk i sentrale norske dokumenter. Problemstillingen som har lagt grunnlaget for studien er: Hvilke perspektiver på tidlig innsats ligger til grunn i Opplæringsloven, overordnet del av læreplanverket (LK20) og i tre relevante stortingsmeldinger? Problemstillingen retter oppmerksomheten mot hvordan tidlig innsats omtales som både et pedagogisk prinsipp og en politisk strategi, og hvordan dette kan ses i sammenheng med motivasjon, trivsel og psykisk helse. Gjennom en tematisk dokumentanalyse av utvalgte kilder og styringsdokumenter har vi identifisert begrepsbruk og føringer som peker både på sammenhenger og spenninger mellom utdanningspolitiske mål og pedagogisk praksis. Vi har sett nærmere på hvordan begrepene motivasjon, trivsel og psykisk helse fungerer både som mål og midler i arbeidet med tidlig innsats. Studien er forankret i relevante forskningsbidrag og teori. Funnene indikerer at dokumentene uttrykker en klar intensjon om å fremme tidlig innsats som helhetlig og inkluderende praksis. Videre identifiserer vi på fire ulike spenningsforhold som preger styringsdokumentenes omtale av tidlig innsats, og som utgjør et analytisk rammeverk for den påfølgende kritiske drøftingen. Gjennom analysen ønsker vi å bidra til økt forståelse av hvordan utdanningspolitikken påvirker skolens handlingsrom og læreres profesjonelle praksis, og håper studien kan være relevant for lærerutdanning, skoleledelse og politikkutvikling med mål om en mer inkluderende skole for alle elever.