Sammendrag Bakgrunn: Kreft påvirker hele familien. Søsken opplever ofte store belastninger og føler seg oversett både hjemme og i helsetjenesten. Lovverk og etiske retningslinjer understreker helsepersonellets plikt til å ivareta barn som pårørende. Hensikt: Studiens hensikt er å undersøke hvordan spesialsykepleier ivaretar søsken i alderen 13-18 år til barn med kreft. Teoretisk perspektiv: John S. Rollands familiemodell fokuserer på familien som en helhet og hvordan kreftsykdom påvirker familiens dynamikk i ulike sykdomsfaser. Både kreftsykepleier og barnesykepleier sin kompetansebeskrivelse understreker viktigheten av familiesentrert omsorg og oppfølging av pårørende, inkludert søsken. Metode og design: Studien benytter kvalitativt forskningsdesign med semistrukturerte individuelle intervjuer av fem spesialsykepleiere. Informantene ble rekruttert strategisk og via snøballmetoden. Intervjuene ble gjennomført i februar 2025, og analysert med refleksiv tematisk analyse av Braun og Clarke. Funn: Funnene viser at oppfølgingen av søsken avhenger av den enkelte spesialsykepleier og at søsken kan bli nedprioritert. Spesialsykepleiere forsøker å gi støtte, informasjon og trygghet, men begrenses av manglende tid og rutiner. Spesialsykepleier støtter søsken gjennom blant annet behandlingsforløpet og ved endring i familiedynamikken. Deres utdanning og erfaring påvirker tryggheten i rollen, og relasjonsbygging er sentralt for at søsken skal kunne føle seg sett og ivaretatt. Konklusjon: Studien viser at spesialsykepleier møter utfordringer som mangel på tid, rutiner og opplæring i ivaretakelse av søsken. Søsken får tettest oppfølging i startfasen, men kan bli glemt senere i behandlingsforløpet. Relasjonsbygging, emosjonell støtte og struktur er viktig for å inkludere søsken i helhetlig oppfølging. Nøkkelord: Søsken, ungdom (13-18år), spesialsykepleier, relasjonsbygging, ivaretakelse