Denne masteroppgaven undersøker hvordan en digital læringsressurs kan designes for å støtte utviklingen av kritisk tenking og selvregulering hos elever som eksponeres for trender på TikTok. Plattformen har fått en sentral rolle i ungdommers digitale liv, og algoritmestyrt innhold og raske trendutviklinger skaper utfordringer knyttet til informasjonspåvirkning, gruppepress og skjermtid. Til tross for økt fokus på digital dømmekraft, finnes det få elevrettede ressurser som adresserer plattformens særpreg. Studien søker å møte dette behovet gjennom utvikling og evaluering av en prototype på en digital læringsressurs. Studien er forankret i pedagogisk designforskning (McKenney & Reeves, 2019), og bygger på to iterasjoner med elevdeltakelse ved en videregående skole i Oslo. Første iterasjon inneholdt en utviklingsøkt som fokuserte på behovsavklaring og idèutvikling gjennom gruppeintervju og felles brainstorming. I andre iterasjon ble et førsteutkast av prototypen testet under en utviklingsøkt som inneholdt en pilottest og et påfølgende gruppeintervju. Deltakernes tilbakemeldinger informerte utviklingen av neste versjon av prototypen, som ble utviklet i Figma. Resultatene viser et tydelig behov for elevrettede ressurser som kan informere og støtte elever som bruker TikTok. Deltakerne uttrykte behov for funksjoner som støtter refleksjon, skjermtidsregulering og bevissthet rundt trender. Evalueringen tyder på at prototypen har potensial til å engasjere og fremme kritisk tenking og selvregulering, men at det kreves videreutvikling. Spesielt etterlyses mer dybde i funksjoner som åpner for etiske avveininger, analyse og refleksjon. Rapporten drøfter utfordringer knyttet til måling av effekt, begrensninger i utvalget, og forskerens rolle. Det trekkes frem at ferdigheter som kritisk tenking og selvregulering er kontekstavhengige og ikke nødvendigvis lar seg fange i et testscenario. Studien diskuterer også hvordan kunstig intelligens har blitt brukt som støtteverktøy i språk og prototypedesign, og reflekterer over forskningsetiske hensyn. Studien identifiserer tre hovedfunn: et tydelig behov for elevrettede læringsressurser om TikTok-trender, prototypen har begynnende potensial for å støtte kritisk tenking og selvregulering, og elevmedvirkning i utviklingen oppleves verdifullt. Det reflekteres rundt at prototypen er et relevant og engasjerende utgangspunkt for videre utvikling av elevrettede læringsressurser i møte med digitale plattformer. Funnene gir implikasjoner for både lærere og forskere som ønsker å styrke ungdommers kritiske bevissthet i møte med algoritmestyrte miljøer, som TikTok.