Denne studien undersøker hvordan kunstig intelligens (KI) påvirker fagforeningers rolle og stilling i finanssektoren. Sektoren er preget av høy digitalisering og omfattende bruk av kunstig intelligens til blant annet finansielle analyser, svindelforebygging og dokumentrevidering. Dagens kunstige intelligens, drevet av store datamengder og avanserte språkmodeller, skiller seg fra tidligere teknologibølger ved sine bruksområder. Denne utviklingen utfordrer og påvirker fagforeningene, særlig når det gjelder medvirkning, innflytelse og ivaretakelse av ansattes interesser i en sektor i rask omstilling. Studien benytter en mixed methods-tilnærming, der paneldata-analyse kombineres med eksplorative intervjuer og en spørreundersøkelse. Hovedproblemstillingen er: Hvordan påvirker kunstig intelligens fagforeningenes stilling og rolle i finanssektoren? To underspørsmål utdyper dette: (1) Hvordan er sammenhengen mellom arbeidstakeres eksponering for kunstig intelligens og sannsynligheten for å være fagorganisert i finanssektoren? (2) Hvordan opplever tillitsvalgte i finanssektoren teknologisk utvikling generelt, og kunstig intelligens spesielt, og i hvilken grad har de mulighet til å påvirke utviklingen? Den kvantitative delen består av en paneldata-analyse som viser en positiv og signifikant sammenheng mellom arbeidstakeres KI-eksponering og sannsynligheten for fagorganisering. Arbeidstakere i yrker med høy KI-eksponering har større sannsynlighet for å være fagorganiserte. Imidlertid sier ikke eksponeringsindeksen noe om hvorvidt kunstig intelligens faktisk oppleves som en komplimenterende eller et substituerende i praksis, og analysen gir ikke grunnlag for å trekke kausale slutninger. For å nyansere funnene fra paneldata-analysen ble det derfor gjennomført eksplorative intervjuer med ansatte, som dannet grunnlaget for en spørreundersøkelse blant tillitsvalgte i DNB. Undersøkelsen inngår i en case-studie av implementeringen av Microsoft Copilot 365. De kvalitative funnene peker på to mulige utviklingsbaner: et komplementaritetsscenario, hvor kunstig intelligens styrker fagforeningenes rolle, og et substitusjonsscenario, hvor automatisering kan svekke deres posisjon. Tillitsvalgte beskriver kunstig intelligens som et komplementært verktøy som effektiviserer arbeidshverdagen, men uttrykker samtidig bekymringer knyttet til personvern, rettferdig fordeling av gevinster og manglende reell medvirkning i implementeringsprosesser.

This study examines how artificial intelligence (AI) affects the role and position of trade unions in the financial sector. The sector is characterized by high levels of digitalization and extensive use of AI for tasks such as financial analysis, fraud prevention, and document auditing. Today’s AI, driven by large datasets and advanced language models, differs from previous waves of technology in its applications. This development poses challenges for trade unions, particularly regarding participation, influence, and the safeguarding of employees’ interests in a rapidly transforming sector. The study employs a mixed methods approach, combining panel data analysis with exploratory interviews and a survey. The main research question is: How does artificial intelligence affect the role and position of trade unions in the financial sector? Two sub-questions elaborate on this: (1) What is the relationship between employees’ exposure to artificial intelligence and the likelihood of being unionized in the financial sector? (2) How do union representatives in the financial sector perceive technological development in general, and AI in particular, and to what extent are they able to influence this development? The quantitative part consists of a panel data analysis that shows a positive and significant relationship between employees’ AI exposure and the likelihood of union membership. Employees in occupations with high AI exposure are more likely to be unionized. However, the AI-exposure index does not indicate whether AI is perceived as complementary or substitutive in practice, and the analysis does not allow for causal conclusions. To nuance the findings from the panel data analysis, exploratory interviews were conducted with employees, forming the basis for a survey among union representatives at DNB. The survey is part of a case study of the implementation of Microsoft Copilot 365. The qualitative findings point to two possible trajectories: a complementarity scenario, in which AI strengthens the role of trade unions, and a substitution scenario, in which automation could undermine their position. Union representatives describe AI as a complementary tool that streamlines daily work, but also express concerns related to privacy, the sharing of prosperity, and a lack of genuine involvement in implementation processes.