Minoritetsbefolkningen i Norge har økt betydelig de siste årene, og en stor andel av dem er barn og unge under 18 år. Denne geografiske utviklingen har ført til økt oppmerksomhet rundt integrasjon og deltakelse i det norske samfunnet. I lys av denne utviklingen oppsto et faglig og personlig engasjement for å undersøke hvordan minoritetsungdommer forholder seg til motstridende normer og forventninger. Hensikten med denne studien har vært å undersøke hvordan negativ sosial kontroll kan påvirke minoritetsungdommers psykososiale deltakelse i skolehverdagen, basert på miljøarbeidernes erfaringer. Studien bygger på en kvalitativ forskningsmetode, der et spørreskjema med åpne spørsmål ble benyttet for å innhente miljøarbeidernes erfaringer. Spørreskjemaet ble sendt ut til skoler med høy andel minoritetselever, der fem ulike skoler rundt omkring i landet deltok. Dataene ble analysert ved hjelp av tematisk analyse, for å kunne identifisere temaene og fortolke mønstrene tvers av informantenes svar. Datamaterialet er drøftet i lys av tidligere forskning og Bourdieus maktteori, for å belyse hvordan sosiale og kulturelle normer kan påvirke minoritetsungdommers psykososiale deltakelse i skolehverdagen. Funnene har indikert at negativ sosial kontroll ofte utøves gjennom kjønnede restriksjoner, forventninger om lydighet og lojalitet, samt overvåkning av ungdommens sosiale og kulturelle liv. Dermed har det vist seg gjennom informantenes erfaringer at dette kan føre til isolasjon, psykiske helseplager og at deltakelse i sosiale aktiviteter har blitt redusert i skolehverdagen. Det fremheves gjennom tidligere forskning at skolen kan virke som en potensiell støtteressurs, et sted der ungdom kan oppleve å bli anerkjent og ha mer frihet. Likevel opplever miljøarbeiderne at skolen også kan være en arena preget av tillitsbarrierer mellom ungdom, foresatte og hjelpeapparat.