Denne oppgaven hadde som formål å undersøke hvordan samfunnsdelene i Stavanger og Klepp kommune tematiserte sosial ulikhet og i hvilken grad de legger føringer for videre arbeid med å redusere slike forskjeller. Oppgaven tar utgangspunkt i kommuneplanens samfunnsdel som overordnet plandokument, og vurderer hvordan strategier og mål i planene er utformet i lys av planens funksjon som retningsgivende for senere planarbeid. Analysen er basert på en kvalitativ gjennomgang av strategiene i planene, med særlig vekt på innhold, tematisk fordeling og grad av konkretisering. Det er understreket at analysen kun tar for seg kommuneplanens samfunnsdel, og ikke andre planer eller dokumenter. Resultatene sier derfor noe om hvordan kommunene uttrykker sine ambisjoner, men ikke nødvendigvis om hva som faktisk gjøres i praksis. Funnene viste at begge kommunene i stor grad benytter generelle og målrettede strategier, men at konkrete strategier – med tydeligere ansvar, virkemidler og oppfølging – mangler. Dette har gjort det vanskelig å se hvordan planene faktisk skal videreutvikles og følges opp videre. Av de utvalgte gruppene var utdanning, helse og bolig de områdene som fikk størst oppmerksomhet, mens økonomisk ulikhet i liten grad ble løftet fram som en selvstendig utfordring. Klepp hadde flere strategier totalt sett og en bredere tematisk fordeling, mens Stavanger hadde en noe mer balansert struktur. Oppgaven konkluderte med at samfunnsdelene i varierende grad fungerte som strategiske føringer for videre planlegging. Mangelen på konkrete strategier og klare forbindelser mellom mål og videre tiltak svekket planenes evne til å styre og gi retning for det videre arbeidet. Dette skapte et gap mellom intensjoner og faktisk handlingsrom for videre planlegging. Det ble trukket frem at tydeligere koblinger mellom mål, delmål og strategier kunne styrket planenes funksjon som et styringsverktøy, samtidig som en bedre tematisering av økonomisk ulikhet kunne økt treffsikkerheten i arbeidet med sosial bærekraft.