Skriftspråket i læreplanen har betydning for undervisningen i praksis, og formuleringer i læreplanen vil komme til syne i fagets praksis og i den faglige utviklingen til faget. På bakgrunn av dette er det av betydning hvordan kropp er skrevet om i læreplanen og hvilke begreper som knyttes til kropp. Denne oppgaven har hatt som mål å undersøke hvilke perspektiver på kropp som kommer til syne i enkelte styringsdokumenter tilknyttet kroppsøving. For å svare på dette har jeg i denne oppgaven søkt svar på problemstillingen: «Hvilke perspektiver på kropp kommer til syne i lærerplan for kroppsøving og i støtteskriv og ressurser til læreplanen i kroppsøving?» For å besvare denne problemstillingen har jeg brukt idéanalyse som metode. Jeg har tatt utgangspunkt i eksisterende teori om perspektiver på kropp og utarbeidet et analyseskjema. Analyseskjemaet svarer på hva som kjennetegner perspektivene kropp som objekt, kropp som subjekt og kropp som sosialt konstrukt. Hovedfunnene i denne oppgaven viser at det er stor variasjon i hvordan kropp blir fremstilt i de analyserte dokumentene. Kropp som objekt kommer til syne ved at kroppen beskrives som noe eleven bruker for å nå et mål og ved at elevens kognitive evner blir vektlagt eller omtalt på en slik måte at det viser et dualistisk syn på mennesket. Kropp som subjekt kommer til syne ved at kroppens sanser, opplevelser og erfaringer tillegges verdi i utvikling av kompetanse i faget. Kropp som sosialt konstrukt kommer til syne ved at elevene i faget skal lære om kropp på en måte som er med på å internalisere maktstrukturers etablerte meninger om kropp i elevene. Samt at elevene skal lære å tenke kritisk om og reflektere rundt fremstillinger av kropp. I flere tilfeller er kropp omtalt på en måte som gir rom for tolkning. Det samme begrepet eller formuleringen kan tolkes til å fremme et syn på kropp som objekt, kropp som subjekt og/eller kropp som sosialt konstrukt. Dette gjør at læreplanen og støtteskriv og ressurser til læreplanen i kroppsøving vil kunne gis forskjellig mening og dermed fremme ulike syn på kropp avhengig av leserens (lærerens) tolkning. Konsekvensen av dette kan være en stor variasjon av den formidlede læreplan i kroppsøving.