Denne masteroppgaven, heretter kalt studien, handler om matematikkopplæring for elever med utviklingshemming på 5.-10. trinn. Formålet har vært å øke kunnskapen om og bidra til forskningsfeltet som omhandler undervisning i faget matematikk for elever med utviklingshemming. Moljord (2020) har forsket på opplæringen til denne elevgruppen og kommer til at det finnes få spesialpedagogiske retningslinjer på dette feltet (Moljord, 2020, s. 11). Samtidig ønsker regjeringen et kompetanseløft på det spesialpedagogiske feltet (Meld. St. 6 (2019-2020), s. 64). For å besvare problemstillingen «hvordan omtaler lærere sin undervisning i matematikk for elever med utviklingshemming på 5.-10. trinn» brukes forskningsspørsmål. Disse spørsmålene omhandler hvordan lærerne omtaler bruken av arbeidsmåter, hvordan lærerne omtaler bakgrunnen for sine valg av arbeidsmåter, hvordan lærerne omtaler læreplanen som ramme for undervisningen og hvordan lærerne omtaler matematisk kompetanse for elevgruppen. Studien bruker kvalitative intervjuer og fire lærere er intervjuet. Funnene er analysert ved hjelp av meningsfortetting og meningsfortolkning, og de diskuteres opp mot det teoretiske rammeverket. Dette består av nasjonal og internasjonal fag- og forskningslitteratur, samt skolepolicy-dokumenter. Sentrale funn i studien er at praktisk matematikk, inkludert bruken av konkreter, hadde en sentral plass da lærerne omtalte sin matematikkundervisning for elever med utviklingshemming på 5.-10. trinn. Både ved beskrivelse av arbeidsmåter, ved beskrivelse av bakgrunn for valg av arbeidsmåter og ved beskrivelse av læreres syn på matematisk kompetanse for elevgruppen, var matematikk for å klare seg i hverdagen fremtredende. Lærere i studien omtalte også bruken av PC i undervisningen og utfordringer med denne undervisningsmåten, samt bruken av samtale som undervisningsmåte. Forutsigbarhet i undervisningen ble også beskrevet og Teacch-metodikken ble i den forbindelse. Flere deltagere omtalte også utfordringer ved bruk av problemløsingsoppgaver og beskriver en elevgruppe som liker å jobbe med det kjente. Det blir også beskrevet utfordringer ved bruken av konkreter som kaster et interessant lys over denne arbeidsmåten og elevenes plass i undervisningen. Spesielt i forhold til organiseringen av undervisningen. Lærere som forteller om elever som helst ønsker én-til-én undervisning er et interessant funn, samtidig som det også kommer frem positive erfaringer med undervisning i full klasse. Undervisningsmåten «tenkende klasserom» blir omtalt av to deltagere. På den ene siden blir det omtalt hvordan dette har fungerte godt for de elevene det gjelder, mens det av annen lærer blir omtalt som krevende å få til. Flere momenter i det teoretiske rammeverket og funn i studien min, tyder etter min mening på at det er den faglige dimensjonen av inkludering, jamfør Nilsen (2017, s. 27-28), som ofte er utfordrende i forhold til undervisning for elevgruppen. Hvordan lærerne uttrykte at de var fornøyde med samarbeidet med kollegaer i forhold til arbeid med elevgruppen, kan stå i kontrast til fag- og forskningslitteratur hvor lav grad av samarbeid fremkommer og er således en interessant observasjon. Studien viser også hvordan lærerne beskrev læreplanens sentrale plass som bakgrunn for deres valg av arbeidsmåter. Andre styringsdokumenter, som blant annet sakkyndig vurdering, ble også trukket frem ved omtale av bakgrunn for valg av arbeidsmåter. Videre ble beskrivelser av hvordan læreforutsetninger og rammefaktorer også lå til grunn for slike valg omtalt. Studien viser også at læreplanen ble omtalt også som ramme for matematikkundervisningen for elevgruppen. Den ble blant annet omtalt som veiledende og både bruken av kompetansemål, overordnede mål og grunnleggende ferdigheter ble i intervjuene omtalt. Seleksjon av kompetansemål blir av flere omtalt som en utfordring. Ved omtale av hva som er viktig for elevene å lære, ble som nevnt matematikk for å mestre hverdagen trukket frem. Annet som ble beskrevet var også bruken av hjelpemidler som kalkulator.