Tittelen på denne masteroppgaven er «Utvikling av profesjonell lærerkompetanse i praksisstudier», og formålet med studien er å belyse problemstillingen: «Hvordan kan en praksisveileder bidra til lærerstudentens profesjonelle utvikling?». I lærerutdanningen er samspillet mellom teori og praksis sentralt. Universitetet skal undervise studentene i teori, og praksisfeltet skal undervise og veilede studentene inn i den praktiske delen av yrket. I dette arbeidet har praksisveilederen en betydningsfull oppgave med å hjelpe studentene i å utvikle seg profesjonelt, og samtidig se sammenhengen mellom teori og praksis. Jeg ønsker å undersøke hvordan praksisveiledere arbeider med dette og hvordan de opplever denne veiledningsoppgaven. Datagrunnlaget bygger på intervjuer med erfarne praksisveiledere, som alle har tilleggsutdanning i pedagogisk veiledning. Jeg har brukt mine tre forskningsspørsmål som rammeverk for både intervjuguide og analyse av materialet: • Hvordan kan praksisveileder bidra til at studentene erkjenner sammenhengen mellom teorikunnskap og praktisk læring, og videre kan gjøre seg nytte av dette i sin lærergjerning? • Hvilke arbeidsformer bruker praksisveiledere for å bidra til lærerstudentens profesjonelle utvikling? • Hvordan forstår praksisveileder samarbeidet mellom universiteter og praksisskoler, og hvordan kan dette styrkes for å gi bedre støtte til praksisveileder i arbeidet med studentenes profesjonelle utvikling? For å finne svar på disse spørsmålene har jeg valgt en komparativ case-studie, der datamaterialet består av semistrukturerte intervjuer som er transkribert, analysert og drøftet med bakgrunn i forskningsspørsmålene. Jeg har gjennomført en deduktiv tematisk analyse og sett på materialet i lys av noen sentrale begreper alle informantene var innom. Et sentralt funn er at erfarne praksisveiledere med veilederutdanning og trygghet i egen lærerrolle legger vekt på å sikre gode praksisperioder for studentene ved hjelp av metoder lært på studiet. Autonomi og mestring i yrkesrollen fremstår også som nøkkelfaktorer for «god veiledning». Samtidig viser studien at arbeidet med å koble sammen teori og praksis er noe mine informanter forteller at de opplever som utfordrende. Dette kan skyldes uklare forventninger, for dårlig fokus på dette i veiledningsarbeidet eller et for svakt samarbeid mellom praksisskoler og universitetene der dette temaet kunne blitt tatt opp. Funnene mine avdekker også et behov for videre fokus på dette området slik at lærerutdanningen blir enda bedre for studentene.