Resultatene fra årets undersøkelse om holdninger til innvandrere og innvandring viser gjennomgående noe mindre positive holdninger sammenlignet med fjorårets undersøkelse. Også i fjor var det mindre positive holdninger sammenlignet med året før, og dermed har det vært en nedgang to år på rad. Over tid har det imidlertid vært en økning i positive holdninger, som nådde en topp i 2023. Dette var året etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina, og holdningene i undersøkelsen kunne da blant annet sees som et uttrykk for sympati med ukrainske flyktninger og en vilje til å ta imot dem her i Norge. Både i 2022 og 2023 var det en langt større andel som ga uttrykk for at de burde bli lettere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge, sammenlignet med andelen som mente det burde bli vanskeligere. I årets undersøkelse er det langt flere som mener at det bør bli vanskeligere heller enn lettere. At holdningene er blitt mindre positive de to siste årene, kan sees på som en «normalisering», og at holdningene som uttrykkes er på tilnærmet samme nivå som før krigen i Ukraina. Til tross for nedgangen de to siste årene, har likevel det store flertallet av respondenter positive holdninger. De fleste er enige i at innvandrere bidrar positivt i norsk arbeidsliv og til det kulturelle livet i Norge. Et mindretall mener at innvandrere flest misbruker sosiale velferdsordninger eller at de er en kilde til utrygghet. Omtrent like mange er enige som uenige i at innvandrer bør bestrebe seg på å bli så like nordmenn som mulig. I hele perioden fra 2002 til 2025 har undersøkelsen vist stor støtte til at innvandrere bør likebehandles i arbeidslivet, og at de bør ha samme muligheter til arbeid som nordmenn. Kontakten med innvandrere fortsetter å øke, og et stort flertall har kontakt med innvandrere på én eller flere arenaer. Kontakten foregår i størst grad på jobb, blant venner og kjente og i nabolaget, og det er vanlig å ha daglig eller ukentlig kontakt. De fleste vurderer denne kontakten med innvandrere som hovedsakelig positiv. Holdninger til innvandrere og innvandring varierer etter bakgrunnskjennetegn ved respondentene, som kjønn, alder, utdanning etc. Over tid er sammenhengen mellom disse bakgrunnsfaktorene og holdninger nokså stabile. Kvinner, yngre og studenter er ofte mer positive enn menn, eldre, trygdede og pensjonister. I tidligere undersøkelser har vi sett at menn har vært mer positive enn kvinner når det gjelder spørsmål om innvandrere i arbeidslivet. I årets undersøkelse ser vi derimot at menn er noe mindre positive enn tidligere, og at kvinner uttrykker mer positive holdninger også på dette området. De klareste sammenhengene ser vi mellom holdninger og graden av kontakt og utdanningsnivå. Disse kjennetegnene synes også å være viktige bakenforliggende faktorer for en del av forskjellene vi ser for andre kjennetegn. Bruttoutvalget til denne undersøkelsen er trukket for å så langt som mulig gi et statistisk representativt utvalg av målpopulasjonen. På grunn av frafall kan det oppstå skjevheter i nettoutvalget. Dette kompenseres ved å bruke frafallsvekter basert på kjønn, alder og utdanning. Kapittel 2 gir en nærmere beskrivelse av datagrunnlaget. I kapittel 3 ser vi på noen hendelser og utviklingstrender i samfunnet som kan tenkes å påvirke holdninger til innvandrere og innvandring i årets undersøkelse. Kapittel 4 presenterer hovedresultater fra undersøkelsen, med vekt på de langsiktige endringene som har skjedd i perioden fra 2002 til 2025. I kapittel 5 tar vi for oss endringer fra i fjor, med fokus på de endringene som er statistisk signifikante. I kapittel 6 ser vi nærmere på holdninger etter bakgrunnskjennemerker ved respondentene. Her ser vi både på bivariate og multivariate sammenhenger.