Denne oppgaven gir innsikt i myndighetenes strategiske tenkning i gjennomføring av samhandlingsreformen. Problemstillingen lyder: Hvordan har myndighetene balansert behovet for strukturert planlegging og læring i gjennomføringen av samhandlingsreformen? For å studere dette ble kvalitativ forskningsmetode vurdert som mest hensiktsmessig, med utgangspunkt i en dokumentstudie. Dokumentstudiet omfattet fem stortingsmeldinger i perioden 2008 - 2027 som empirisk materiale, med stortingsmeldingen der samhandlingsreformen ble lansert, som startpunkt: Stortingsmelding 47 (2008-2009). I hver av stortingsmeldingene ble styringsverktøy kartlagt og kategorisert og dette dannet utgangspunktet for analysen. Det teoretiske rammeverket i oppgaven er tredelt; offentlig politikk og statlige reformer, strategisk tenkning og styringsverktøy. Det ble gjort en operasjonalisering for å definere sammenhengen mellom styringsverktøy og strategisk tenkning. Dette utgjorde de tre analyseområdene: detaljeringsgrad, kontinuitet og kontrolldimensjon. Analysen viser at de tre områdene detaljeringsgrad, kontinuitet og kontrolldimensjon trekker i samme retning og viser en todelt strategisk tenkning i perioden 2008 - 2025; planleggingsskolen preger tenkningen i de tre første stortingsmeldingene før læringsskolen gradvis overtar i de to siste stortingsmeldingene. Konklusjonen er at myndighetene har balansert behovet mellom strukturert planlegging og læring i gjennomføringen av samhandlingsreformen, gjennom en trinnvis tilnærming. Dette viser at myndighetene har holdt fast på strukturert planlegging, men at læringselementer har blitt tatt inn fortløpende.