Analysen undersøker hvordan samferdselsprosjektene Rennfast og Ryfast har påvirket bosettings- og sysselsettingsmønstrene i Jæren og Ryfylke. I takt med fremveksten av det moderne statssystemet på 1900-tallet har investeringene i den fysiske infrastrukturen økt, og når vei, jernbane og båtforbindelsene utbedres kan det bidra til betydelig reduserte reisetider mellom distriktskommuner og regionssentra. Dermed kan det videre påvirke både hvor folk velger å bo og hvor de arbeider når yrkesaktive får tilgang til et større arbeidsmarked innen en akseptabel reiseavstand. Når reisetiden mellom en storby og en mindre byregion reduseres bidrar det til at den mindre byregionen blir mer tilknyttet storbyen, slik at potensialet for vekst øker også der. Det er vanlig at større byer har en stor andel pendlere fra nærliggende kommuner, men antallet pendlere avtar i takt med at reisetiden øker, og andelen som bruker over en time til arbeidsplassen er nærmest lik null. Analysen bygger dermed på teori om at regionforstørring bidrar til at kommuner kan integreres som følge av at reisetidene reduseres, da tilgjengeligheten til arbeidsplasser øker, som videre kan bidra til at bosettingen blir mer desentralisert. Samtidig kan slike tiltak også forsterke sentraliserende tendenser, avhengig av næringsstruktur og geografisk plassering. Funnene antyder at forbedret tilgjengelighet har bidratt til økt pendling og integrasjon mellom Ryfylke og Nord-Jæren, og til dels befolkningsvekst i tilknyttede kommuner – særlig i områder med redusert bompengebelastning. Likevel er effektene komplekse og delvis asymmetriske, med tendenser til sentralisering rundt Stavanger. Masteroppgave SAMPOL350 MASV-SAPO