This bachelor's thesis examines how digitalization shapes everyday work in the construction industry, with particular emphasis on how critical thinking and manual expertise are affected. Over the past few decades, technological tools such as machine control, GPS, BIM, digital checklists and, eventually, artificial intelligence have become a major part of everyday life. Not only for white-collar workers, but also for skilled workers on construction sites. Although digital tools streamline many processes, several questions arise about what happens to practical assessment skills when these take over. The aim of the thesis is threefold, and is first and foremost to map how digitalization affects professional personnel's ability to think critically and manual assessment skills. Then to look at the benefits and challenges that come with the use of digital tools in practice. Finally, to point out possible measures that can contribute to a better balance between technology and traditional professional expertise. The theoretical basis of the thesis is based on research on digitalization, automation and decision-making processes. Among other things, I have used Nicholas Carr's work on how technology can weaken the ability to critical reflection, as well as Goddard et al.’s (20012). his description of automation bias the tendency to rely too much on digital systems. I have also conducted several qualitative interviews with people from different parts of the construction industry. I have spoken to representatives from large national contractors such as Mesta, Skanska and Hæhre, as well as one from the client side in Nye Veier. In addition, I have received input from the supplier Helle Maskin, the industry organization MEF, and academia via NTNU. I have also chosen to include Brødrene Kiil, who is a smaller contractor with long experience, who brings a different perspective. In addition, I have used my own observations from projects I have participated in. This has provided valuable insights into how the technology works in practice. The findings show that digitalization greatly contributes to a better overview and tidier documentation. At the same time, it`s clear that increasingly strong dependence on systems can weaken manual assessment skills – especially among younger workers who may not have developed practical understanding to the same extent as previous generations. A representative from MEF points out that technology itself is not necessarily the problem – on the contrary, it often helps people to use their skills more effectively. But it is a lot about attitude, he believes, not just age. From Brødrene Kiil, it emerges that smaller contractors often have major challenges in keeping up with developments, both in terms of costs and time to familiarize themselves with the programs. The paper looks at how the industry can find a balance between digital tools and professional expertise, so that digitalization becomes an aid, and doesn`t replace the manual expertise that`s still in the industry. Among the solutions proposed are strengthened practical training, adjustment of documentation requirements, and early involvement of contractors in planning the projects, so that their experiences can contribute to better decisions, and reduce the risk of over-reliance on digital tools.

Denne bacheloroppgaven tar for seg hvordan digitaliseringen former arbeidshverdagen i anleggsbransjen, med særlig vekt på hvordan kritisk tenkning og manuell ekspertise blir påvirket. Gjennom de siste tiårene har teknologiske verktøy som maskinstyring, GPS, BIM, digitale sjekklister og etter hvert kunstig intelligens blitt en stor del av hverdagen. Ikke bare for funksjonærer, men også for fagarbeidere som er ute på anleggsplassene. Selv om digitale verktøy effektiviser mange prosesser, kommer det flere spørsmål om hva som skjer med den praktiske vurderingsevnen når disse tar over. Målet med oppgaven er tredelt, og er først og fremst å kartlegge hvordan digitaliseringen påvirker fagpersonell sin evne til kritisk tenkning og manuell vurderingsevne. Deretter å se på hvilke fordeler og utfordringer som følger med bruken av digitale verktøy i praksis. Til slutt å peke på mulige tiltak som kan bidra til bedre balanse mellom teknologi og tradisjonell fagkompetanse. Teorigrunnlaget i oppgaven bygger på forskning om digitalisering, automatisering og beslutningsprosesser. Blant annet har jeg brukt Nicholas Carrs arbeid om hvordan teknologi kan svekke evnen til kritisk refleksjon, samt Goddard et al. (2012) sin beskrivelse av automation bias og tendensen til å stole for mye på digitale systemer. Jeg har i tillegg gjennomført flere kvalitative intervjuer med personer fra ulike deler av anleggsbransjen. Jeg har snakket med representanter fra store riksentreprenører som Mesta, Skanska og Hæhre, samt en fra byggherresiden i Nye Veier. I tillegg har jeg fått innspill fra leverandøren Helle Maskin, bransjeorganisasjonen MEF, og akademia via NTNU. Jeg har også valgt å inkludere Brødrene Kiil, som er en mindre entreprenør med lang praksis, som bringer inn et annet perspektiv. I tillegg har jeg benyttet egne observasjoner fra prosjekter jeg selv har deltatt i. Dette har gitt verdifulle innblikk i hvordan teknologien fungerer i praksis. Funnene viser at digitaliseringen i stor grad bidrar til bedre oversikt og ryddigere dokumentasjon. Samtidig er det tydelig at en stadig sterkere avhengighet til systemene kan svekke den manuelle vurderingsevnen, særlig blant yngre arbeidere som kanskje ikke har fått utviklet den praktiske forståelsen, i like stor grad som tidligere generasjoner. Representant fra MEF trekker fram at teknologi i seg selv ikke nødvendigvis er problemet, men at det ofte hjelper folk å bruke kompetansen sin mer effektivt. Det handler derimot mye om innstilling, mener han, ikke bare alder. Fra Brødrene Kiil kommer det fram at mindre entreprenører ofte har store utfordringer med å henge med i utviklingen både når det gjelder kostnader, og tid til å sette seg inn i programmene. Oppgaven går inn på hvordan bransjen kan finne en balanse mellom digitale verktøy og fagkompetanse, slik at digitaliseringen blir et hjelpemiddel, og ikke erstatter den manuelle ekspertisen som fortsatt er i bransjen. Blant løsningene som foreslås, er styrket praktisk opplæring, justering av dokumentasjonskrav, og tidlig involvering av entreprenører i planleggingen av prosjektene, slik at deres erfaringer kan bidra til bedre beslutninger, og redusere risikoen for overavhengighet av digitale verktøy.