Bakgrunn: Med et stadig økende religiøst mangfold i Norge skjerpes kravene til psykologers kulturelle og religiøse kompetanse, men temaet blir likevel sjeldent tematisert i norsk psykisk helsevern. Forskning peker på at religiøse skiller mellom psykologer og pasienter potensielt kan være en hindring for åpen dialog og utforskning. Det foreligger imidlertid begrenset empiri på feltet. Formål: Studien utforsker hvordan psykologer i Norge tematiserer og forstår religionens rolle i terapi. Metode: Åtte autoriserte psykologer i Norge (4 menn, 4 kvinner, 30-69 år) deltok i semistrukturerte intervjuer. Datamaterialet ble fortolket gjennom en refleksiv tematisk analyse med interpretativ fenomenologisk forankring. Resultater: Analysen avdekket fem hovedtemaer: (1) Brobyggere eller fremmede? Religion i terapeut-pasient relasjonen, (2) Taushet og tabu: Religionens fravær i faget, (3) Økt mangfold utfordrer religiøs kompetanse, (4) Religionens tosidighet: Mellom støtte og smerte, og (5) Hele mennesket i terapirommet: Religion som en integrert del av livet. Konklusjon: Funnene viser at psykologer i Norge anerkjenner behovet for å møte pasienters religion med åpenhet og respekt, men begrenses av mangel på kompetanse og frykt for å trå utenfor profesjonelle grenser. De peker på et behov for styrket religiøs kompetanse i utdanningen, utvikling av kliniske retningslinjer som integrerer religion, og tilrettelegging for tverrfaglig samarbeid. Background: As religious diversity in Norway increases, psychologists face rising demand on their cultural and religious competence, yet the topic is rarely addressed in Norwegian mental-health services. Research suggests that a religious gap between psychologists and patients may impede open dialogue and exploration, but empirical evidence remains limited. Objectives: This study explores how psychologists in Norway address and understand the role of religion in therapy. Method: Eight licensed psychologists in Norway (4 men, 4 women, aged 30-69) participated in semi-structured interviews. The data were interpreted through a reflexive thematic analysis grounded in interpretative phenomenology. Results: Five main themes were conducted: (1) Bridge-builders or strangers? Religion in the therapist-patient relationship, (2) Silence and taboo: Religion’s absence in the discipline of psychology, (3) Increasing diversity challenges religious competence, (4) Religion’s duality: between support and pain, and (5) The whole person in the therapy room: Religion as an integrated part of life. Conclusion: The findings show that psychologists in Norway acknowledge the need to approach patients’ religious beliefs openly and respectfully, yet feel limited due to insufficient competence and concerns about overstepping professional boundaries. They emphasize the need for enhanced religious competence in education, the development of clinical guidelines incorporating religion, and the improvement of interdisciplinary collaboration. Hovedoppgave psykologprogrammet PROPSY317 PRPSYK