Bakgrunn: Kjønn, sosioøkonomisk status og alder hos barn og unge er alle forbundet med dårligere livstilfredshet, mindre fysisk aktivitet, og lavere inntak av frukt og grønnsaker. Interseksjonalitetsteorien legger til grunn at man ikke kan betrakte mennesker som kun bestående av én sosial kategori, men at man er nødt til å se på deres kombinerte gruppemedlemskap for å forstå deres helse. Studiens hensikt er å identifisere grupper av barn og unge som er særlig utsatt for negative helseutfall basert på deres kjønn, klassetrinn og sosioøkonomisk status. Metode: Utvalget besto av 4,767 elever fra 6., 8., 10. klasse og 1. klasse på videregående skole (VG1) som deltok i den norske HEVAS-undersøkelsen 2021/2022. Det ble dannet 24 interseksjonelle grupper basert på kjønn, klassetrinn og sosioøkonomisk status. Gruppeforskjeller ble undersøkt med lineær regresjon i et tverrsnittsdesign. Resultater: Sammenlignet med referansegruppen, gutter i 6. klasse med lav sosioøkonomisk status, rapporterte jenter i VG1 med lav sosioøkonomisk status lavest livstilfredshet og mengde fysisk aktivitet med høy intensitet ukentlig. Gutter i VG1 med lav sosioøkonomisk status rapporterte lavest gjennomsnittlig fruktinntak, mens ingen grupper hadde et signifikant lavere inntak av grønnsaker enn referansegruppen. Konklusjon: Denne studien har gitt en mer nyansert forståelse av sosiale grupper i befolkningen og vist at det finnes subgrupper av barn og unge som er mer utsatt for negative helseutfall. Background: Gender, socioeconomic status and age among children and adolescents are associated with lower life satisfaction, reduced engagement in physical activity, and a decreased consumption of fruits and vegetables. The intersectionality theory posits that individuals cannot be adequately understood through a single social category; rather, they must be examined through multiple group identities. This study aims to identify groups of children and adolescents who are particularly exposed to adverse health outcomes based on their gender, grade level and socioeconomic status. Method: The sample consisted of 4,767 students from 6th, 8th and 10th grades, as well as the first year of upper secondary school, who participated in the Norwegian HBSC survey conducted in 2021/2022. A total of 24 intersectional groups were constructed based on gender, grade level and socioeconomic status. Group differences were examined using linear regression analyses in a cross-sectional design. Results: Compared to the reference group, boys in 6th grade with low socioeconomic status, girls in the first year of upper secondary school with low socioeconomic status reported lower life satisfaction and lower levels of high-intensity physical activity per week. Boys in the first year of upper secondary school with low socioeconomic status reported the lowest average intake of fruits, while no groups reported a significantly lower average intake of vegetables than the reference group. Conclusions: This study has provided a more nuanced understanding of social groups in the population, demonstrating that it exists subgroups of children and adolescents who are disproportionately exposed to adverse health outcomes. Masteroppgave i helse og samfunn HELSAM395 MAMD-HESAM