Masteroppgaven undersøker hvordan barnehageansattes interkulturelle kompetanse kommer til uttrykk i refleksjoner rundt egen pedagogisk praksis med barn og familier med flukterfaringer. Studien bygger på et kvalitativt forskningsdesign med fokusgruppeintervju som datainnsamlingsmetode. Fokusgruppeintervjuene inkluderte seks deltakere som alle jobber i barnehage. Studien tar utgangspunkt i et ønske om å skape nye forståelser og ny kunnskap om hvordan barnehagene jobber i møte med barn og familier med fluktbakgrunn, samt å sette søkelyset mot et dagsaktuelt tema som i større grad bør løftes frem. Masteroppgaven bygger på en sosialkonstruksjonistisk vitenskapsteoretisk tilnærming, og analyseprosessen er inspirert av tematisk analyse og Tjora´s (2017;2021) stegvis-deduktivinduktiv metode. Gjennom en tematisk analyse har jeg kommet frem til to hovedfunn som begge består av flere underkategorier. Studiens funn tyder på større og mindre variasjoner i barnehageansattes interkulturelle kompetanse både i møte med barn med flukterfaring og deres foreldre. Funnene viser refleksjon rundt hvordan man kan legge til rette for en god oppstart, i hovedsak gjennom et godt foreldresamarbeid. Imidlertid reflekteres det lite om hvordan barnehageansatte møter barn med flukterfaring som begynner i barnehagen. Funnene viser en bevissthet rundt kulturelle forskjeller, og hvordan informantene møter barn og familiers kulturelle mangfold med respekt og anerkjennelse. Funnene viser på den andre siden variasjoner i hvorvidt informantene jobber bevisst og strategisk for å etterstrebe Barnehagelovens og Rammeplanens føringer som omhandler synliggjøring av kulturelt mangfold.