
handle: 11250/3202398
Formålet med denne masteroppgaven er å undersøke hvordan bruken av digitale analyseverktøy kan påvirke revisors evne til risikovurderinger for vesentlig feil i regnskapet. De fire store revisjonsselskapene har investert tungt i digitalisering og utvikling av digitale verktøy, og vi ønsket derfor å se på om bruken av verktøyene vil påvirke revisors evne til å gjennomføre risikovurderinger. Vi vil gjennom oppgaven se på hvilke verktøy som brukes i praksis, og hvilke likheter og forskjeller som bruken av de digitale verktøyene bringer. Vi vil videre undersøke hvordan bruken påvirker presisjon og effektivitet, ulike svakheter med bruken av de digitale verktøyene samt sammenhengen mellom digitaliseringen og revisors profesjonelle skjønn. Vår studie er gjennomført med bruk av en kvalitativ tilnærming, og har et eksplorerende forskningsdesign. Det er gjennomført åtte dybdeintervjuer der alle informantene jobber i de fire store revisjonsselskapene og har flere års erfaring som revisorer. Intervjuene ble transkribert og videre analysert gjennom en tematisk analyse. Resultatene fra analysen ble presentert og videre diskutert opp mot teori, litteratur og tidligere studier for å besvare vår problemstilling. Et sentralt funn viser at revisors forståelse både for digitale analyseverktøy og kunden som revideres er essensielt for å kunne tolke, og bruke analysene og outputene korrekt. Et annet funn er at det i liten grad blir brukt digitale analyseverktøy i fastsettelsen av den overordnede risikovurderingen, men at bruken av verktøyene i stor grad er på transaksjonsnivå. De digitale verktøyene er svært effektive på å identifisere risikofylte transaksjoner, og vil redusere risikoen for menneskelig feil. Et siste funn er at revisors profesjonelle skjønn er fortsatt en viktig del av risikovurderingsfasen, og det er ikke noen verktøy som har klart å erstatte den vurderingsevnen som kreves av komplekse vurderingssituasjoner. Det er per nå lite forskning på digitale verktøy innen revisjonen knyttet opp mot risikovurderinger og denne oppgaven bidrar til å fylle dette gapet. Det vi har funnet av tidligere forskning som vi anser som relevante for vår oppgave støtter opp under våre funn (Egiyi & Chukwuani, 2020; Fedyk et al., 2022; Vitali & Giuliani, 2024).
| selected citations These citations are derived from selected sources. This is an alternative to the "Influence" indicator, which also reflects the overall/total impact of an article in the research community at large, based on the underlying citation network (diachronically). | 0 | |
| popularity This indicator reflects the "current" impact/attention (the "hype") of an article in the research community at large, based on the underlying citation network. | Average | |
| influence This indicator reflects the overall/total impact of an article in the research community at large, based on the underlying citation network (diachronically). | Average | |
| impulse This indicator reflects the initial momentum of an article directly after its publication, based on the underlying citation network. | Average |
