Denne masteroppgaven undersøker hvordan ungdomsskolelærere bruker omvendt undervisning for å drive tilpasset undervisning. Dermed har jeg formulert følgende forskningsspørsmål: «Hvordan beskriver ungdomsskolelærere at de gjennomfører omvendt undervisning for å tilpasse matematikkundervisningen til elevenes behov, og hvilke fordeler og ulemper opplever de ved metoden?». Omvendt undervisning innebærer at introduksjonen til et nytt tema skjer utenfor fellesundervisningen, i motsetning til tradisjonell undervisning, hvor læreren introduserer temaet i fellesundervisningen. Studien min har et kvalitativt forskningsdesign og bygger på semistrukturerte intervjuer med ungdomsskolelærere som benytter eller har benyttet omvendt undervisning i matematikkundervisningen sin. Datamaterialet analyseres gjennom en tematisk tilnærming, der målet er å identifisere lærernes erfaringer med metoden. Funnene viser at lærerne opplever omvendt undervisning som et nyttig verktøy for å tilpasse undervisningen til elevenes ulike behov. Metoden frigjør tid i klasserommet til individuell oppfølging og gir elevene mulighet til å lære i eget tempo. Samtidig trekkes det frem utfordringer knyttet til elevenes motivasjon og varierende grad av forberedelse. Av de lærerne jeg intervjuet var det noen av lærerne som lagde egne undervisningsvideoer for å tilpasse innholdet til sine elever. Andre lærere benytter ferdigproduserte ressurser som Campus Inkrement. Studien viser også at omvendt undervisning påvirker lærerens rolle, da undervisningen i større grad dreier seg om veiledning fremfor tradisjonell forelesning. Likevel kan implementeringen være krevende, både med tanke på arbeidsmengde og elevenes bruk av videoene. Resultatene bidrar til økt forståelse av hvordan omvendt undervisning kan støtte tilpasset opplæring i matematikkfaget, samtidig som de peker på behovet for videre forskning på metodens langtidseffekter og implementeringsstrategier.