Through the politics of Norwegianization in the 1900s, the Norwegian state tried to assimilate the Romanisael/Norwegian Roma into mainstream society. "The Union for Opposing the Traveling Being" was founded in 1897 and was given the responsibility of leading the project. The politics were mainly based on separating children from their parents and the forced adaptation of a settled lifestyle. Svanviken Labor Colony in Eide in Nordmøre was established in order to teach the Romanisael/Norwegian Roma how to live a settled life. However, life at the labor colony was defined by the infringement of both personal and cultural freedoms. This thesis studies how Svanviken's rules and operation exercised control over the inhabitants in an early phase of the institution's history, as well as the ways in which the inhabitants of Svanviken showed resistance to this control.

Gjennom fornorskingspolitikken på 1900-tallet forsøkte den norske stat å assimilere romanifolket inn i storsamfunnet. "Foreningen til motarbeidelse af omstreifervæsenet" ble stiftet i 1897 og ble gitt hovedansvar for dette prosjektet. Politikken baserte seg hovedsakelig på omsorgsovertagelse av barn og tvungen bosetting. Svanviken Arbeidskoloni i Eide på Nordmøre ble dermed etablert for å lære romanifolket å bo fast. Oppholdet på Svanviken kan derimot sies å ha vært preget av et regime som innskrev flere av beboernes personlige og kulturelle friheter. Denne oppgaven tar for seg hvordan Svanvikens regler og drift utøvet kontroll over beboerne i i en tidlig fase av institusjonens etablering. Oppgaven ser også på hvordan beboernes motstand til denne kontrollen kom til uttrykk på ulike måter.